Grammar bank

Back

Hovedsetningen

En setning på tysk blir bestemt på grunnlag av plassen til de konjugerte verbene: det er formen til et verb med personending.

Eksempler:

  • ich gehe
  • du gehst

Hovedsetningen er en uavhengig, fullstendig setning. Det konjugerte verbet står alltid på den andre plassen.

Subjektet kan stå på den første eller tredje plassen. Det beveger seg rundt det konjugerte verbet som om en akse.

Eksempler:

  • Die Firma liefert heute die Ware.
  • Heute liefert die Firma die Ware.

Spørsmål

Det finnes to former spørsmål:

  1. Spørsmål uten spørreord (Ja-/Nei-spørsmål eller beslutningsspørsmål)
  2. Spørsmål med spørreord (bestemmelsesspørsmål)

Spørsmål uten spørreord

I spørsmål uten spørreord står det konjugerte verbet i begynnelsen av spørsmålet.

Eksempler:

  • Spricht er mit Heidi?
  • Gehen die Studenten zum Kurs?

Bekreftende svar blir som regel svart med Ja, .... Negative svar blir som regel svart med Nein, ....

Eksempler:

  • Spricht er mit Heidi?Ja, er spricht mit Heidi.
  • Gehen die Studenten zum Kurs?Nein, die Studenten gehen ins Kino.
  • Lesen Sie gerne Bücher?Ja, ich lese gerne Bücher.
  • Sieht Marianne gerne fern?Nein, Marianne sieht nicht gerne fern. Sie hört lieber Radio.

Man kan spørre mer eksakt og differensiert med ordene schon, erst, noch, nur osv.

Eksempler:

  • Bleibst du nur drei Tage hier?Ja, ich bleibe nur drei Tage hier.
  • Gehst du noch zum Supermarkt?Nein, ich gehe nicht mehr zum Supermarkt.

Spørsmål med spørreord

I spørsmål med spørreord begynner setningen med spørreordet, deretter følger det konjugerte verbet og subjektet.

Eksempler:

  • Wann kommt sie aus Berlin zurück?
  • Wo liegt der höchste Berg Europas?

Her er en liste over enkle spørreord og deres betydning, i tillegg til eksempler:

Wann

Spørre om tiden (temporal)
Wann kommt ihr aus Ungarn zurück?

Warum

Spørre etter grunnen (kausal)
Warum schreiben sie uns keinen Brief?

Wie

Spørre om omstendighetene (modal)
Wie geht es Ihnen?

Wo, Wohin

Spørre om veien/stedet (lokal)
Wo findet der Kurs statt?, Wohin fahren wir morgen?

Wer, Was

Spørre om subjektet
Wer steht vor der Tür?, Was läuft im Kino?

Wen, Was

Spørre om akkusativ-Objekt
Wen trifft er im Kaffeehaus?, Was sieht sie sich im Kino an?

Wem

Spørre om dativ-Objekt
Wem verdanken wir dieses Geschenk?

Wessen

Spørre om genetiv-attributt
Wessen Telefon muss repariert werden?

Modalverbet '>>können<<'

Modalverbet 'können' indikerer en mulighet/anledning eller evne. Som de andre modalverbene bruker også 'können' et hovedverb i infinitiv (uten 'zu'). I presens og preteritum står det konjugerte hjelpeverbet på den andre (plass nr

  1. plassen i utsagnssetningen.

Eksempler:

  • Morgen bekommen wir ein neues Telefon. Da können wir dich sicher anrufen.
  • Martha kann gut Fußball spielen.

Hvis man på en høflig måte vil formulere en tjeneste eller ønske, bruker man 'können' eller 'könnte' i setningen. Riktignok har disse "vær så snill" tilsynelatende form som et spørsmål etter en evne, av konteksten kommer det likevel frem at det egentlig ikke blir stilt et spørsmål, men et vær så snill blir uttrykt. Vanligvis er det også et bitte på slutten av setningen.

Eksempler:

  • Können Sie mich mit Frau Steger verbinden, bitte?
  • Könnte ich mit Herrn Freiberger sprechen, bitte?

Modalverbet 'können' blir konjugert i presens på følgende måte:

  • Entall: ich kann, du kannst / Sie können, er/sie/es kann.
  • Flertall: wir können, ihr könnt, sie können.

Modalverbet '>>müssen<<'

Modalverbet 'müssen' uttrykker en ytre tvang eller nødvendighet. Som de andre modalverbene bruker også 'müssen' et hovedverb i infinitiv (uten 'zu'). I presens og preteritum står det konjugerte modalverbet på plass nummer to i setningen.

Eksempler:

  • Ich muss heute das Seminar besuchen.
  • Wir müssen einen neuen Fernseher kaufen, unser alter ist kaputt.

Modalverbet 'müssen' blir konjugert i presens på følgende måte:

  • Singular: ich muss, du musst / Sie müssen, er/sie/es muss.
  • Plural: wir müssen, ihr müsst, sie müssen

Perfektum

For å kunne danne perfektum bruker man et hjelpeverb og perfektum partisipp av respektive verb. Som hjelpeverb brukes 'haben' og 'sein'.

Perfektum med '>>haben<<'

Følgende verb brukes sammen med 'haben':

  • Alle verb som kan ha et akkusativobjekt ved seg (for eksempel: essen, fragen, öffnen).
  • Alle refleksive verb (for eksempel: sich beschäftigen, sich bemühen, sich rasieren).
  • Alle modalverb (for eksempel: dürfen, können, müssen)
  • Verb som ikke kan ha et akkusativobjekt ved seg, ingen bevegelse, men uttrykker en varighet på en handling eller tilstand (for eksempel: sitzen, antworten, beginnen).

Verbet 'haben' blir konjugert i presens på følgende måte:

  • Entall: ich habe, du hast / Sie haben, er/sie/es hat.
  • Flertall: wir haben, ihr habt, sie haben.

Noen eksempler:

  • Ich habe meine Trainerin gefragt.
  • Sie hat sich sehr bemüht.
  • Sie haben meine Frage nicht beantwortet.
  • Wir haben uns bei dieser Übung sehr bemüht.

Perfektum med '>>sein<<'

Følgende verb brukes samme med 'sein':

  • Alle verb som ikke har et akkusativobjekt ved seg, som angir en bevegelse til eller fra et sted (for eksempel: aufstehen, fahren, gehen).
  • Alle intransitive verb som indikerer en forandring i tilstanden (for eksempel: aufwachen, wachsen, vergehen).
  • Verbene sein og bleiben.

Verbet 'sein' blir konjugert i presens på følgende måte:

  • Entall: ich bin, du bist / Sie sind, er/sie/es ist.
  • Flertall: wir sind, ihr seid, sie sind.

Noen eksempler:

  • Er ist diese Woche immer früh aufgestanden.
  • Die Blumen sind rasch gewachsen.
  • Die Studenten sind im Seminarraum geblieben.

Det høflige "vær så snill" med konjunktiv II

I tysk bruker man ofte det høflige "vær så snill" med konjunktiv II.

Eksempler:

  • Wären Sie so freundlich, mir zu helfen?
  • Könnten Sie mir bitte sagen, wie spät es ist?
  • Würden Sie mir beim Aufüllen des Formulars helfen, bitte?
  • Ich hätte gerne eine Auskunft, bitte.

I konjunktiv II har hjelpeverbene haben og werden en omlyd:

haben

ich hätte, du hättest / Sie hätten, er/sie/es hätte; wir hätten, ihr hättet, sie hätten.

werden

ich würde, du würdest / Sie würden, er/sie/es würde; wir würden, ihr würdet, sie würden.

Personlige pronomen

Bøyning av personlige pronomen

Entall:

Nominativ Sg.Genitiv Sg.Dativ Sg.Akkusativ Sg.
ichmeinermirmich
dudeinerdirdich
SieIhrerIhnenSie
erseinerihmihn
sieihrerihrsie
esseinerihmes

Flertall:

Nominativ Pl.Genitiv Pl.Dativ Pl.Akkusativ Pl.
wirunsererunsuns
ihreurereucheuch
sieihrerihnensie

Anvendelse av personlige pronomen

De personlige pronomene ich, du / Sie, wir og ihr står alltid i nominativ, dativ og akkusativ til personen.

Eksempler:

  • Wir haben euch gestern in der Stadt gesehen.
  • Wann sehen wir dich wieder?
  • Ich treffe Sie dann morgen im Büro. Auf Wiedersehen!

De personlige pronomene er, sie, es og sie (fl.) refererer til nominativ, dativ og akkusativ på person eller gjenstand.

Eksempler:

  • Die Direktorin ist zuhause. Sie kommt erst morgen wieder.
  • Das Haus ist sehr alt. Wir kaufen es nicht.
  • Der Bankdirektor ist nicht im Büro. Sie können ihn jetzt nicht sprechen.

Tiltale med du og ihr blir brukt av barn, familie og venner. Tiltale med Sie blir regnet som høflig. Man anvender høflighetstiltale overfor fremmede, voksne mennesker i entall og flertall. Høflighetstiltalen Sie og dens avstamninger (Ihnen, Ihre osv.) skriver man med stor forbokstav.

Ubestemt pronomen >>man<<

Bøyning av ubestemt pronomen >>man<<

  • Nominativ entall: man
  • Genitiv entall: –
  • Dativ entall: einem
  • Akkusativ entall: einen

Anvendelse av ubestemt pronomen >>man<<

Ubestemte pronomen peker på personer eller gjenstander som er ubestemt, ukjent eller lite kjent. De blir skrevet med liten forbokstav.

Det ubestemte pronomenet man står for et ukjent antall personer eller en ubestemt allmennhet. Man står i entall.

Eksempler:

  • In der Zeitung liest man oft über wichtige Ereignisse.
  • Schriftsteller halten einem oft einen Spiegel vor.
  • Schlechte Filme ärgern einen oft sehr.

Tall

GRUNNTALLORDENSTALL
0null
1einserster /-e /-es
2zweizweiter /-e /-es
3dreidritter /-e /-es
4viervierter /-e /-es
5fünffünfter /-e /-es
6sechssechster /-e /-es
7siebensiebenter /-e /-es
8achtachter /-e /-es
9neunneunter /-e /-es
10zehnzehnter /-e /-es
11elfelfter /-e /-es
12zwölfzwölfter /-e /-es
13dreizehndreizehnter /-e /-es
14vierzehnvierzehnter /-e /-es
15fünfzehnfünfzehnter /-e /-es
16sechzehnsechzehnter /-e /-es
17siebzehnsiebzehnter /-e /-es
18achtzehnachtzehnter /-e /-es
19neunzehnneunzehnter /-e /-es
20zwanzigzwanzigster /-e /-es
21einundzwanzigeinundzwanzigster /-e /-es
22zweiundzwanzigzweiundzwanzigster /-e /-es
.........
30dreißigdreißigster /-e /-es
40vierzigvierzigster /-e /-es
50fünfzigfünfzigster /-e /-es
60sechzigsechzigster /-e /-es
70siebzigsiebzigster /-e /-es
80achtzigachtzigster /-e /-es
90neunzigneunzigster /-e /-es
100(ein)hundert(ein)hundertster /-e /-es
101(ein)hunderteins(ein)hunderterster /-e /-es
.........
1000(ein)tausend(ein)tausendster /-e /-es
1001(ein)tausendeins(ein)tausenderster /-e /-es
.........
1000000eine Millioneinmillionster /-e /-es

Anmerkninger:

  • I telefonnumre blir sifre ofte sammenslåtte tall: 11356977 kan uttrykkes som elf fünfunddreißig neunundsechzig siebenundsiebzig.
  • I brøker får nevner (utenom 1/2 -ein halb) endingen -el: 1/4 – ein Viertel; 1/8 – ein Achtel; 1/16 – ein Sechzehntel osv.
  • Opptil året 2000 blir årene ofte uttrykt i form av to forskjellige numre, for eksempel 1492 –- vierzehn zweiundneunzig; 1941 – neunzehn einundvierzig osv. 1600, 1700 osv. blir uttrykt som sechszehn hundert, siebzehn hundert osv. For året 2000 sier man zweitausend og for 2001 osv. zweitausendeins osv.

Tid

På tysk kan man både si klokkeslett etter klokker med 12 timer eller 24 timer. slik bruker man enten den digitale eller tradisjonelle måten:

4.00vier Uhrvier (Uhr)
4.05vier Uhr fünffünf (Minuten) nach vier
5.10fünf Uhr zehnzehn (Minuten) nach fünf
6.15sechs Uhr fünfzehnViertel nach sechs
7.20sieben Uhr zwanzigzwanzig (Minuten) nach sieben
8.25acht Uhr fünfundzwanzigfünfundzwanzig (Minuten) nach acht
9.30neun Uhr dreißighalb zehn
10.35zehn Uhr fünfunddreißigfünfundzwanzig vor elf
11.40elf Uhr vierzigzwanzig vor zwölf
12.45zwölf Uhr fünfundvierzigViertel vor eins
13.50dreizehn Uhr fünfzigzehn vor zwei
14.55vierzehn Uhr fünfundfünfzigfünf vor drei
15.00fünfzehn Uhrdrei (Uhr)

Preposisjoner

Preposisjoner med akkusativ

De følgende preposisjonene blir brukt sammen med akkusativ:

bis

Die Präsentation muss bis nächtsen Mittwoch fertig sein.

durch

Er schaffte es durch die Hilfe seiner Freunde.

entlang

Sie fuhren die Landstraße entlang.

für

Dieses Seminar habe ich für euch alle zusammengestellt.

gegen

Der Unfalllenker fuhr gegen einen Baum.

ohne

Die Studenten arbeiten ohne Betreuung an dem Projekt.

um

Sie kämpften um Gerechtigkeit.

wider

Wider Erwarten war die Stimmung sehr gut.

Preposisjoner med dativ

De følgende preposisjonene blir brukt sammen med dativ:

ab

Ab dem ersten Januar gilt die neue Währung.

aus

Sie liest aus dem Buch vor.

außer

Außer einer guten Note wollte er nichts.

bei

Sie diskutierten bei einem guten Glas Wein.

dank

Dank der Hilfe seiner Kollegen schaffte er die Prüfung.

entgegen

Entgegen den Erwartungen gewann das Team das Fußballspiel.

entsprechend

Sie erfüllten die Aufgabe entsprechend den Vorgaben.

gegenüber

Das Seminarzentrum ist gegenüber dem Bahnhof.

gemäß

Die Parlamente beschlossen die Gesetze gemäß den bilateralen Vereinbarungen.

mit

Er sprach mit dem gesamten Team.

nach

Nach der Veranstaltung fuhren die Teilnehmerinnen nach Hause.

nebst

Er kaufte das Anwesen nebst Seitengebäuden.

samt

Er verkaufte das Anwesen samt dazugehöriger Plantage.

seit

Seit vier Tagen habe ich nichts von ihnen gehört.

von

Die reifen Früchte fallen schon von den Bäumen.

zu

Wir gelangten zu folgender Überzeugung.

zufolge

Der Auskunft der Polizei zufolge sinkt die Kriminalität in Österreich.

Preposisjoner med akkusativ eller dativ

Følgende preposisjoner blir brukt sammen med akkusativ eller dativ. Ulikhetene mellom de avgjøres av stedsangivelse.

Blir en bevegelse angitt med retning mot et mål, så står preposisjonen med akkusativ (spørsmål wohin).

Blir det angitt et bestemt punkt, et sted eller område i et rom, så står preposjonen med dativ (spørsmål wo). PÅ et spørsmål med woher står alltid dativ.

an

Sie stellt die Leiter an die Mauer. (Akk.)
Wien liegt an der Donau. (Dat.)

auf

Sie gehen auf einen Berg. (Akk.)
Sie stehen auf einem Berg. (Dat.)

hinter

Wir stellen das Bild hinter den Kasten. (Akk.)
Das Bild steht hinter dem Kasten. (Dat.)

in

Morgen fahren wir in die Stadt. (Akk.)
Morgen sind wir in der Stadt. (Dat.)

neben

Legen Sie die Bücher bitte neben den Computer. (Akk.)
Die Bücher liegen neben dem Computer. (Dat.)

über

Bitte hängen Sie das Bild über die Bank. (Akk.)
Das Bild hängt über der Bank. (Dat.)

unter

Leg die Zeitung unter den Tisch, bitte. (Akk.)
Die Zeitung liegt unter dem Tisch. (Dat.)

vor

Wir schieben das Auto vor die Garage. (Akk.)
Das Auto steht vor der Garage. (Dat.)

zwischen

Setz dich bitte zwischen die beiden. (Akk.)
Sie sitzt zwischen den beiden. (Dat.)

Anmerkninger

Noen ganger kan man slå sammen preposisjonen med en artikkel til et ord:

  • auf + das = aufs
  • durch + das = durchs
  • für + das = fürs
  • hinter + das = hinters
  • in + das = ins
  • über + das = übers
  • um + das = ums
  • unter + das = unters
  • vor + das = vors
  • bei + dem = beim
  • in + dem = im
  • an + dem = am
  • von + dem = vom
  • zu + dem = zum
  • zu + der = zur

Passiv

  1. Passiv blir dannet med hjelpeverbet werden og perfektum partisipp av hovedverbet.
  2. I passiv perfektum og i pluskvamperfektum er hjelpeverbet alltid sein; etter perfektum partisipp av hovedverbet worden. (stammen av werden lyder werdenwurdegeworden. Bare i perfektum og passiv pluskvamperfektum står den forkortede formenPerfekt und worden.

Anvendelse av passiv

  1. I en aktiv-setnming er subjektet, altså den handlende personenen, viktig: Der Trainer schließt nach dem Seminar die Tür ab. I en passiv-setning står handlingen i forgrunn. Den handlende personen (subjektet i en aktiv-setning) er ofte uviktig eller uinteressant og blir for det meste utelatt: Nach dem Seminar wird die Tür abgeschlossen.
  2. Ofte er opphavet til en handling ukjent. Man bruker da en aktiv-setning med man eller en passiv-setning, hvor man uteblir: Man baut hier ein neues Haus. (aktiv-setning) Hier wird ein neues Haus gebaut. (passiv-setning)

Konjunksjoner

PresensPreteritumPerfektum
ich werde gebetenich wurde gebetenich bin gebeten worden
du wirst gebetendu wurdest gebetendu bist gebeten worden
Sie werden gebetenSie wurden gebetenSie sind gebeten worden
er/sie/es wird gebetener/sie/es wurde gebetener/sie/es ist gebeten worden
wir werden gebetenwir wurden gebetenwir sind gebeten worden
ihr werdet gebetenihr wurdet gebetenihr seid gebeten worden
sie werden gebetensie wurden gebetensie sind gebeten worden

Dannelsen av passiv

Akkusativobjektet i en aktiv-setning blir subjekt (i nominativ) i en passiv-setning. Subjektet i en aktiv-setning (unntatt man) kan bli tillatt sammen med von + dativ i en passiv-setning.

Eksempler:

Aktiv: Familie Meier verkauft das Haus vor dem Umzug.

Passiv:

  • Das Haus wird vor dem Umzug verkauft. (uten subjekt i aktiv-setning)
  • Das Haus wird von Familie Meier vor dem Umzug verkauft. (med subjekt i aktiv-setning)

Aktiv: Die Stadt errichtete dieses Denkmal im Jahre 2000.

Passiv:

  • Dieses Denkmal wurde im Jahre 2000 errichtet. (uten subjekt i aktiv-setning)
  • Dieses Denkmal wurde von der Stadt im Jahre 2000 errichtet. (med subjekt i aktiv-setning)

Aktiv: Der Arzt hat die Patientin vor der Operation untersucht.

Passiv:

  • Die Patientin ist vor der Operation untersucht worden. (uten subjekt i aktiv-setning)
  • Die Patientin ist vom Arzt vor der Operation untersucht worden. (med subjekt i aktiv-setning)

Relative setninger

Relative setninger er bisetninger som er avhengige av substantivet. De gir en forklaring til substantivet. Uten disse forklaringene er en setning oftest uforståelig.

Eksempler:

  • Menschen, die eine gute Ausbildung haben, finden leichter einen Arbeitsplatz.

Relative setninger er normalt plassert direkte bak substantivet, som de relaterer til. De blir også skjøvet inn eller inkludert i en eksisterende setning. Setningsplasseringen i den eksisterende setningen endrer seg ikke.

Det er også mulig at verb, adverb osv står mellom substantivet og den relative setningen.

Eksempler:

  • Wir müssen den Plan, der morgen vorgelegt werden soll, vorbereiten.
  • Wir müssen den Plan vorbereiten, der morgen vorgelegt werden soll.

Relative pronomen

  • Nominativ entall: der/welcher, die/welche, das/welches
  • Akkusativ entall: den/welchen, die/welche, das/welches
  • Dativ entall: dem/welchem, der/welcher, dem/welchem
  • Nominativ flertall: die/welche (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn)
  • Akkusativ flertall: die/welche (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn)
  • Dativ entall: denen/welchen (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn)

Relative pronomen henvender seg til kjønn (hankjønn / hunkjønn / intetkjønn) og tall (entall / flertall) etter substantivet, det avhenger av dem.

Relative pronomens kasus (Nom. / Akk. / Dat.) retter seg etter strukturen til den relative setningen.

Eksempler:

  • Die Bewohner können den Lärm, der ihnen den Schlaf raubt, nicht mehr aushalten.

I denne setningen står 'den Lärm' i Akk. en. han. og derfor står det relative pronomenet 'der' i Nom. en. han.

  • Heute hat die Trainerin, die alle sehr schätzen, ihren letzten Arbeitstag.

I denne setningen står 'die Trainerin' i Nom. en. hun. og derfor står det relative pronomenet 'die' i Akk. en. hun.

Preteritum

Svake verb

De svake verbene blir regelmessig dannet og forandrer ikke vokalen i stamformen. Endingene i preteritum blir dannet med -te:

PräsensPräteritum
ich frageich fragte
du fragstdu fragtest
Sie fragenSie fragten
er/sie/es fragter/sie/es fragte
wir fragenwir fragten
ihr fragtihr fragtet
sie fragensie fragten

Sterke verb

Sterke verb og diverse verb blir uregelmessig konjugert. Denne gruppen av verb burde man lære seg utenat.

De sterke verbene endrer vokalstammen i preteritum og for det meste perfektum partisipp: finden – fand – gefunden

Hos mange sterke verb endrer hele stammen seg: gehen – ging – gegangen

I 1. og 3. person entall preteritum har de sterke verbene ingen ending: ich/er/sie/es trug, ich/er/sie/es ging

Futurum I

Futurum I blir dannet med werden og infinitiv av hovedverbet:

PresensFuturum I
ich frageich werde fragen
du fragstdu wirst fragen
Sie fragenSie werden fragen
er/sie/es fragter/sie/es wird fragen
wir fragenwir werden fragen
ihr fragtihr werdet fragen
sie fragensie werden fragen

Kausale bisetninger

De kausale konjunksjonene weil og da blir ofte brukt i samme betydning.

Eksempler:

  • Weil die Wettervorhersage gut war, machten sie einen Ausflug in die Berge.
  • Da die Wettervorhersage gut war, machten sie einen Ausglug in die Berge.

Noen ganger kan det gis unntak for weil og da. I en bisetning med weil vil man i første omgang ikke angi en kjent grunn for et utsagn eller en handling; i en bisetning med da begrunner man og legger trykk på en allerede allment kjent forklaring eller handling.

Eksempler:

  • Wir haben die Prüfung bestanden, weil wir viel gelernt haben.
  • Für diese Prüfung sollte man viel lernen, da sie als sehr schwierig gilt.

Bøyning av adjektiv

Komparativ og superlativ

Komparativ er en sammenligningsform som indikerer en forskjell. Etter komparativet står als (aldri wie). Komparativ danner man ved å henge -er på adjektivet.

Superlativ står for det høyeste trinnet/graden og vil alltid bli brukt sammen med en bestemt artikkel. Man danner det med -st-.

Eksempler:

  • reichreicheram reichsten
  • schönschöneram schönsten
  • freundlichfreundlicheram freundlichsten

Spesielle former

  1. Noen adjektiver danner komperativ og superlativ med en omlyd.
    Eksempler:

    • armärmeram ärmsten
    • langlängeram längsten
    • starkstärkeram stärksten
  2. Noen adjektiver danner komperativ og superlativ uregelmessig.
    Eksempler:

    • hochhöheram höchsten
    • gutbesseram besten
    • vielmehram meisten
    • gernlieberam liebsten
    • nahnäheram nächsten
  3. Mange adjektiv som ender på -d, -t, -tz, -z, -sch, -ss og danner superlativet med en hjelpe-e.
    Eksempler:

    • mildmilderam mildesten
    • weitweiteram weitesten
    • hübschhübscheram hübschesten
    • heißheißeram heißesten
Versjon 2.0 (2011-12-07 01:30 CET)