GRAMMATIKK

Back

SUBSTANTIV

Substantiv kan være enten hankjønn eller hunkjønn.

Eksempler:

  • Hankjønn: bambino, uomo, telefono, maestro, cane
  • Hunkjønn: bambina, donna, casa, maestra, cagna

HVORDAN FLERTALL DANNES

Hvis et substantiv ender på ‘-o’ eller ‘–e’, blir endelsen ‘–i’ i flertall. Hvis et substantiv ender på ‘-a’-, endelsen blir ‘–e’.

Eksempler:

  • Hankjønn: bambini, uomini, telefoni, maestri, cani
  • Hunkjønn: bambine, donne, case, maestre, cagne

Unntak: noen substantiv i hankjønn får ‘–a’ endelse.

Eksempler:

  • il ditole dita
  • il ginocchiole ginocchia
  • il paiole paia
  • l’uovole uova

NOTE: Substantiv som ender på konsonant, eller er fremmed ord, har samme form i entall og flertall også.

Eksempler:

  • il caffèi caffè
  • il menùi menù
  • la fotole foto

Substantiv som ender på ‘–ca’/‘-ga’ får ‘–che’/‘-ghe’ endelse.

Eksempler:

  • l’amicale amiche
  • la stregale streghe

Substantiv som ender på ‘-co’/‘-go’ får ‘–chi’/‘-ghi’ i flertall, hvis aksenten ar på før siste stavelse.

Eksempler:

  • il tedescoi tedeschi
  • l’albergogli alberghi

Substantiv som ender på ‘-cia’/‘-gia’ får ‘–ce’/‘-ge’ i flertall:

Eksempler:

  • la manciale mance
  • la spiaggiale spiagge

Substantiv med ‘-io’ endelse, får ‘–i’ i flertall.

Eksempler:

  • il negozioi negozi
  • il viaggioi viaggi

ARTIKLER

Bestemte artikler i hankjønn er:

Entallil / lo / l’
Flertalli / gli

Eksempler:

  • il bambino, i bambini
  • l’uomo, gli uomini
  • il telefono, i telefoni
  • il maestro, i maestri

Bestemte artikler i hunkjønn er:

Entallla / l’
Flertallle

Eksempler:

  • la bambinale bambine
  • la donnale donne
  • la casale case
  • la maestrale maestre

NOTE: il / la forkortes til l’ foran substantivene som begynner med vokal.

Eksempler:

  • l’amica
  • l’amico
  • l’ape
  • l’oca
  • l’arancio

NOTE: >> il<</l’ blir til lo hvis substantivet begynner med S + konsonant, eller på Z, PS, X.

Eksempler:

  • lo studente
  • lo zoccolo
  • lo psicologo
  • lo gnocco
  • lo xilofono

SUBSTANTIVETS KJØNN

Substantiv som ender på ‘–o’ er nesten alltid hankjønn: il cappello; il libro; il pesce; il nome; il bambino; l’uomo; il telefono; il giornale; il denaro; l’edificio; il maestro; il cappotto; l’esempio; l’amico

Unntak: la mano; la foto; la moto; la radio; l’auto; la iro

Substantiv som ender på konsonant er hankjønn, først og fremst hvis de er fremmede ord: il bar; il film; il camion; il computer; lo sport; il gas

Substantiv som ender på ‘–ma’ er også hankjønn: il problema; il programma; il diploma; il tema; il cinema; il sistema; il clima

Substantiv som ender på ‘–ore’; ‘-one’; ‘-ale’; ‘-ile’ er nesten alltid hankjønn: il fiore; il sapone; il giornale; il fucile

Månedsnavnene og dagene, untatt sønndag, er hankjønn.

Substantiv som ender på ‘–a’, er nesten alltid hunkjønn: la bambina; la casa; la sorella; la vicina; la rivista; la pelliccia; la frutta; la finestra; la porta; la taza; la forchetta; la strada; la ragazza; la metropolitana

Unntak: il pilota; il poeta

Substantiv som ender på ‘–tà’ og ‘–tù’ er hunkjønn: La libertà; la gioventù

Substantiv som slutter på ‘–i’; ‘-ione’; ‘-ie’; ‘-ice’ er hunkjønn: la crisi; l’analisi; la lezione; la serie; la lavatrice; la traduttrice

Substantiv som ender på ‘–e’, ‘–ista’ og ‘-ante’, kan være både hankjønn og hunkjønn etter kjønn.

NOTE: I hankjønn slutter på ‘–e’, i hunkjønn slutter på ‘–essa’; sunbstantiv som ender på ‘–tore’ slutter på ‘-trice’ i hunkjønn:

  • lo studentela studentessa
  • il dottorela dottoressa
  • il traduttorela traduttrice

I noen tilfeller substantivets hankjønn og hunkjønn er det samme:

  • il collegala collega
  • il turistala turista
  • il francesela francese
  • il clientela cliente

Vanligvis bruker man hankjønns flertallsformen når man snakker om en gruppe mennesker av begge kjønn.

Eksempler:

  • il re e la reginai re
  • il nonno e la nonnai nonni
  • la zia e lo ziogli zii
  • due bambini e otto bambinedieci bambini

ADJEKTIVER

Adjektivet samsvarsbøyes med substantivet i tall og kjønn. Det plasseres foran eller bak substantivet. Adjektivet står bak substantivet, hvis det er lengre enn substantivet.

Hankjønn entall:

  • un bambino simpatico
  • un uomo ricco
  • l’autobus blu
  • un libro vecchio
  • il ristorante nuovo
  • un político nazionalista

Hunkjønn entall:

  • una bambina simpatica
  • una donna ricca
  • una cartella nuova
  • la casa rossa
  • un’amica sincera
  • la città tranquilla

Delhvis uendret form i entall:

  • un libro interessante
  • una lezione coinvolgente
  • la colazione abbondante
  • la signora gentile

NOTE: Adjektiver bello’ og quello’ står foran substantivet og følger reglene av bestemt artikkel.

Adjektivet buono følger reglene av ubestemt artikkel.

  • le belle ragazze
  • quell’amica
  • un buono studente

Flertallsformen følger samme regler som ved substantivene:

Hankjønn flertall:

  • i bambini simpatici
  • gli uomini ricchi
  • gli autobus rossi
  • i libri vecchi
  • i ristoranti nuovi
  • dei politici nazionalisti

Hunkjønn flertall:

  • delle bambine simpatiche
  • le donne ricche
  • delle cartelle nuove
  • le case rosse
  • delle amiche sincere
  • le città tranquille

Delhvis uendret form i flertall:

  • dei libri interessanti
  • delle lezioni coinvolgenti
  • delle colazioni abbondanti
  • le signore gentili

Når adjektivene beskriver nasjonalitet, følger de spesielle regler. Enkelte adjektiver bøyes ikke i kjønn:

  • ingleseinglesi
  • libaneselibanesi
  • canadesecanadesi

Resten følger reglene om kjønn:

  • tedesco / tedescatedeschi / tedesche
  • iracheno / irachenairacheni / irachene
  • spagnolo / spagnolaspagnoli / spagnole

EIENDOMSARTIKLER

I italiensk samsvarbøyes eiendomsartiklene med substantivet de står til både i kjønn og tall; ‘Loro’ er unntak, det blir uendret.

Personlig pronomenEiendomsartikler entallEiendomsartikler flertall
Iomio, miamiei, mie
Tutuo, tuatuoi, tue
Lui, lei, Leisuo, suasuoi, sue
Noinostro, nostranostri, nostre
Voivostro, vostravostri, vostre
Loroloroloro

Eksempler:

  • mio fratello, mia sorella, i miei fratelli, le mie sorelle
  • il tuo amico ceco, la tua amica ceca, i tuoi amici cechi, le tue amiche ceche
  • il nostro appartamento, la nostra casa, i nostri professori, le nostre professoresse
  • il vostro hotel, la vostra città, i vostri passaporti, le vostre valigie
  • il loro paese, la loro città, i loro libri, le loro case

Foran eiendomspronomene står vanligvis et bestemt artikkel.

  • La mia casa ha sette piani.

Bestemt artikkel brukes alltid:

  • foran ‘loro’: La loro casa è più grande della nostra.
  • hvis substantivet er følget av adjektiv: Lui è il mio fratello minore.

Note: Bestemt artikkel brukes ikke foran eiendomsartiklene:

  • Hvis vi adresserer noen: Mia cara, ti stai sbagliando!
  • hvis substantivet, som adjektivet står til,beskriver en persjon fra familien, og er in entall: Mia madre è molto giovane.
  • ved utrop: Mamma mia!

(For mer informasjon om eiendomspronomen, se kapitlet om pronomen lenger ned).

ADVERB

Mange adverber formes direkte fra adjektiver. Legg til ‘–mente’ til hunkjønnsformen av adjektivet:

  • rapidarapidamente
  • precisaprecisamente
  • sicurasicuraramente

Hvis adjektivet ikke har noen hunkjønnsform, slett ‘–e’ endingen av adjektiven, og legg til ‘–mente’.

  • facilefacilmente
  • regolareregolarmente
  • semplicesemplicemente
  • realerealmente

NOTE: noen adjektiver er uregelmessige:

  • buonobene
  • cattivomale
  • leggeroleggermente
  • violento - violentemente

KOMPARATIV OG SUPERLATIV

KOMPARATIV

  1. For å sammenligne to ting som er ulike i noe, brukes “più” eller “meno” foran adjektivet.
  • Roma è più grande di Milano. -– Milano è meno grande di Roma.
  • La città è più inquinata della campagna. -– La campagna è meno inquinata della città.
  • Noi lavoriamo più di voi. –- Voi lavorate meno di noi.
  • Mio fratello è più ricco di me. –- Io sono meno ricco di mio fratello.

NOTE:

“di” brukes:

  • foran tallene: Voglio più di due figli.
  • più/meno + adjektiv + di + substantiv: La seta è più costosa del cotone.
  • più/meno + adjektiv + di + pronomen: Sono meno puntuale di te.

“Che” brukes med to substantiver, to adjektiver, to adverb eller to infinitiv:

  • C’erano più uomini che donne.
  • L’opera era più triste che interessante.
  • È più importante vivere che lavorare.
  1. For å si at to ting er like, brukes ‘(tanto) ... quanto/come ...’.
  • Marco è (tanto) alto quanto/come Luigi.
  1. Med substantiver,pronomen og infinitiv brukes ‘(tanto) ... quanto’, og ‘(così) ... come’.
  • Il lago è (tanto) riposante quanto la montagna.
  • Leggere è (così) stimolante come andare al cinema.
  • Rossana è (tanto) alta quanto me.

SUPERLATIV

più’ og ‘meno’brukes også for å fremheve en ting eller person i forhold til noe annet:

  • Patrizia è l’alunna più intelligente della classe.
  • L’Everest è la montagna più alta del mondo.

For å uttrykke et høyt nivå, uten sammenligning med andre, brukes ‘molto + adjektiv’ eller ‘-issimo’ / ‘-issima’ / ‘-issimi’ / ‘-issime’.

  • molto bellobellissimo
  • molto grandegrandissimo
  • molto altaaltissima
  • molto magrimagrissimi
  • molto carecarissime

Hvis substantiv ender på ‘-co’ eller ‘-go’, legges ‘-h-’ foran ‘-issimo’.

  • Anticoantichissimo
  • Lungolunghissimo

buono’, ‘cattivo’, ‘grande’, ‘piccolo’, ‘bene’ és ‘male’ er regelmessige:

  • più buono = migliore
  • più cattivo = peggiore
  • più grande = maggiore
  • più piccolo = minore

TALL

0zero11undici30trenta81ottantuno
1uno12dodici31trentuno90novanta
2due13tredici40quaranta91novantuno
3tre14quattordici41quarantuno100cento
4quattro15quindici50cinquanta101centouno
5cinque16sedici51cinquantuno1.000mille
6sei17diciassette60sessanta1.001milleuno
7sette18diciotto61sessantuno2.000duemila
8otto19diciannove70settanta1.000.000un milione
9nove20venti71settantuno1.000.000.000un miliardo
10dieci21ventuno80ottanta

NOTE: I tallene som ender på ‘–uno’ og ‘–otto’, faller ut den siste vokalen av titallene: ‘trentuno’, ‘ventotto’.

Ordenstallene er følgende:

1primoprimaprimiprime
2secondosecondasecondiseconde
3terzoterzaterziterze
4quartoquartaquartiquarte
5quintoquintaquintiquinte
6sestosestasestiseste
7settimosettimasettimisettime
8ottavoottavaottaviottave
9nonononanoninone
10decimodecimadecimidecime
11undicesimoundicesimaundicesimiundicesime
12dodicesimododicesimadodicesimidodicesime
13tredicesimotredicesimatredicesimitredicesime
20ventesimoventesimaventesimiventesime
21ventunesimoventunesimaventunesimiventunesime
22ventiduesimoventiduesimaventiduesimiventiduesime
23ventitreesimoventitreesimaventitreesimiventitreesime
100centesimo
1.000millesimo
1.000.000milionesimo

NOTE: Hvis man vil beskrive en mengde, hvor beløpet ikke er klart, bruker man:

  • una decina = ca ti; Verrano a pranzo una decina di persone.
  • una dozzina = ca tolv; Compra una dozzina di uova.
  • una ventina, una trentina = ca tyve, ca tretti; Ha invitato una ventina di compagni di scuola.
  • un centinaio, un migliaio = ca hundre, ca tusen; Al convegno verranno un centinaio di ospiti.

DATOER

Datoer uttrykkes også i kardinaltall:

“Quanti ne abbiamo oggi?”
“Oggi ne abbiamo 21”

Unntak: Månedens første dag uttrykkes i ordenstall.

  • Il 1o maggio è la Festa del Lavoro.

For å referere til en bestemt dato, brukes ‘il’ og så måneden med preposisjonen ‘di’ og året med preposisjonen ‘del’.

NOTE: ‘di’ kan hoppes, men ‘del’ ikke.

  • Sono nata il 25 (di) agosto del 1978

Dato kan skrives på flere måter: Bergamo, 6/4/2008 = Bergamo, 6 aprile 2008.

TIMER

Spør alltid om tiden i entall: ‘Che ore sono?’, ‘Che ora è?’ men svar i flertall: ‘sono le due e mezzo’, ‘sono le quattro e un quarto

Unntak: Når klokken er ett, bruker man entall:

  • è l’una meno cinque
  • è l’una e un quarto

Husk: I tilfellet av middag og midnatt bruker man ingen preposisjon, og verbet er i entall.

  • È mezzanotte, vado a dormire.
  • È mezzogiorno, vado a preparare il pranzo.
  • 1.00 – È l’una / È l’una in punto
  • 1.05 – È l’una e cinque
  • 2.10 – Sono le due e dieci
  • 3.15 – Sono le tre e un quarto
  • 4.20 – Sono le quattro e venti
  • 5.25 – Sono le cinque e venticinque
  • 6.30 – Sono le sei e mezza
  • 7.35 – Sono le otto meno venticinque
  • 8.40 – Sono le nove meno venti
  • 9.45 – Sono le dieci meno un quarto
  • 10.50 – Sono le undici meno dieci
  • 11.55 – Sono le dodici meno cinque
  • 12.00 – Sono le dodici / Sono le dodici in punto

For å spørre når noe skjer, si: “A che ora...?” Og svar: “All’... / alle

For et bestemt øyeblikk av dagen brukes preposisjonen ‘di’.

  • Le tre di mattina (3:00)
  • Le cinque di pomeriggio (17:00)
  • Le dieci e mezza di sera (22:30)
  • Di sera
  • Di notte

PRONOMEN

PERSONLIGE PRONOMEN

Entallio, tu, lui / lei / Lei
Flertallnoi, voi, loro

Den uformelle måten å tiltale noen på er ‘tu’ i entall og ‘voi’ i flertall.

De formelle, høflige formene er ‘Lei’ i entall og ‘Voi’i flertall. Disse formene brukes med verbet i tredje person.

Subjektpronomene brukes vanligvis ikke, siden verbendelsene viser hvilken grammatisk person det er snakk om.

  • Dove vivi?Vivo a Taormina.

Subjektpronomene brukes derimot for å kontrastere informasjon, meninger, osv, for å unngå tvetydigheter.

  • Come vi chiamate?Io mi chiamo Alessandra e lei si chiama Cristina.
  • Che cosa studiate?Io studio odontoiatria e lei farmacia.

PERSONLIGE PRONOMEN: DIREKTE OG INDIREKTE OBJEKTER

Det finnes to grupper av personlige pronomer: ettetrykkelige former, og former uten trykk.

SubjektObjekt, med trykk, indirekteObjekt, uten trykk, direkte og indirekte
iomemi
tuteti
luilui, lo, gli, ne, si
leilei, la, le, ne, si
LeiLeLa
noinoici
voi, Voivoi, Voivi, Vi
loroloro, li, le, ne, si

Etter preposisjonene brukes formen med trykk.

  • C’è posta per te.
  • Il capo parla molto bene di te.
  • Posso venire al mare con te?

Direkte objekt. Eksempler:

  • Chi è Vittorio?No lo so. Non lo conosco.
  • Chi è Maria?No lo so. No la conosco.
  • Chi sono Vittorio e Maria?No lo so. No li conosco.
  • Dove sono i miei libri? Non li trovo.
  • Dove sono le mie scarpe? Non le trovo.

Indirekte objekt. Eksempler:

  • Mi dai un bacio?
  • Claudio ci telefonerà stasera.
  • Vi do il mio numero di telefono.
  • Le manderò una mail domani.
  • Ti ho chiamato ieri, ma non eri a casa.

Flertall og entall av refleksive formen av tredje person lages med ‘’, ofte sammens med ‘stesso’ / ‘stessa’ / ‘stessi’ / ‘stesse’.

NOTE: ‘se stesso’ er uten trykk.

Eksempel:

  • Pensa solo a se stesso e non si interessa agli altri.

POSISJONEN TIL DIREKTE OG INDIREKTE OBJEKTER

Formene med trykk, har samme trykk som "loro",derfor kan de ikke stå sammen med verbet. Formene med trykk kan stå foran verbet eller bak verbet:

  1. etter infinitiven (eller foran ‘potere’, ‘volere’ som er fulgt av infinitiv).

NOTE: i dette tilfellet slettes den siste vokalen av infinitivendelsen

  • Non posso farlo. Non lo posso fare.
  • Il capo vuole vederti. Il capo ti vuole vedere.
  1. etter gerundio:
  • Parlandogli forse capirebbe.
  1. etter participio:
  • Silvia ha accettato il contratto di lavoro propostole.
  1. etter et verb i imperativ:
  • Rispondimi!
  • Lasciami in pace, sto lavorando!
  1. mellom negasjonen og verbet. Unntak: ‘loro’ står alltid foran negasjonen.
  • Domani ci vedremo alle 15.00. Domani non ci vedremo alle 15.00.
  • Ti amo. Non ti amo.
  1. foran et hjelpeverb i sammensatte tider:
  • Dove sono i miei libri? -– Li ho messi sul tavolo.
  • Hai scritto a Tommaso? –- Sí, gli ho mandato una mail ieri.

DOBBELT PERSONLIGE PRONOMEN

Begge former av personlige pronomer, med og uten trykk, kan stå sammen i en settning:

  1. mi’ / ‘ti’ / ‘si’ / ‘ci’ / ‘vi’ foran en annen pronomen blir til ‘–e’.

Når det er et indirekte pronomen og et direkte pronomen i en setning, kommer det indirekte pronomenet alltid first.

  • Ti piace questo libro? Te lo regalo.
  • Ce lo diranno stasera.
  1. Dobbelt personlige pronomen skrives sammen bare i tredje person ‘glielo’.
  • Le piace questo maglione? Glielo regalo.
  • Devi restituire il libro a Renato. Gliel’ho già restituito, me l’aveva chiesto due settimane fa.

REFLEKSIVE PRONOMEN

Noen verb brukes med refleksive pronomen. I disse verbene slettes ‘–e’ endingen av infinitiv, etterpå legges ‘–si’ til, for eksempel: chiamarsi, alzarsi, sedersi, pettinarsi. Refleksive pronomen har samme posisjon i setningen som objektpronomen (se over).

Refleksive pronomen er følgende:

SubjektRefleksive pronomen
iomi
tuti
lui, lei, Leisi
noici
voivi
lorosi

Eksempler:

  • Mi chiamo Francesco.
  • Come ti chiami?
  • Come si chiama il tuo amico?
  • Dove possiamo sederci?
  • Dove ci possiamo sedere?
  • Non si è ancora alzata tua sorella?
  • Siediti!
  • Si sieda!
  • Non andartene!
  • Maria e Giuseppe si sposeranno a maggio.

EIENDOMSPRONOMEN

Når det er åpenbart hva vi mener og ikke vil gjenta substantivet, kan vi bruke eiendomspronomenet. Eiendomspronomenet samsvarbøyes i kjønn og tall med substantivet det står for, untatt “loro”.

  • (il) mio – (la) mia – (i) miei --(le) mie
  • (il) tuo – (la) tua – (i) tuoi – (le) tue
  • (il) suo – (la) sua – (i) suoi – (le) sue
  • (il) nostro – (la) nostra – (i) nostri – (le) nostre
  • (il) vostro – (la) vostra – (i) vostri – (le) vostre
  • (il) loro – (la) loro – (i) loro – (le) loro

Eksempler:

  • Di chi è questa casa?È mia.
  • Mio padre è più ricco del tuo.
  • È vostro questo cane?Sí, è nostro.
  • Sono vostre queste cose?No, non sono nostre. Sono loro.

DEN HØFLIGE FORMEN

Vi kan tilsnakke til en persjon i to moter:

  • du (entall andre person) til personene som er familiemedlemmer eller gode venner.
  • De (entall tredje person, stor bokstav) til personene som vi ikke kjenner godt, eller i formelle situasjoner.

Istedenfor Lei kan man bruke ‘La’ / ‘Le’.

  • Signor Direttore, La prego di scusare l’interruzione, ma è urgente.

NOTE:‘Lei’ er hunkjønn,men som høflige form kan brukes i hankjønn også. For å tilsnakke til flere personer i høflig form brukes ‘voi’ (flertall andre person).

DEMONSTRATIVER

Demonstrative adjektiver samsvarbøyes i kjønn og tall med substantivet. De viser om noe er nært eller fjernt.

Nært:

Hankjønn (foran konsonant)questo, questi
Hankjønn (foran vokal)quest’
Hunkjønn (foran konsonant)questa, queste
Hunkjønn (foran vokal)quest’

Eksempler:

  • Questo bambino è mio figlio.
  • Quest’albero è molto alto.
  • Questi libri sono miei.
  • Questa stanza è molto bella.
  • Quest’albicocca è marcia.
  • Queste alunne sono nuove.

Fjernt:

Hankjønn (foran konsonant)quel, quei
Hankjønn (foran vokal)quell’, quegli
Hankjønn (s+konsonant; z; ps; gn; foran x)quello, quegli
Hunkjønn(foran konsonant)quella, quelle
Hunkjønn (foran vokal)quell’, quelle

Eksempler:

  • Quell’albero è molto alto.
  • Quello psicologo è un incompetente.
  • Quegli agenti di polizia l’avevano già arrestato.
  • Quelle cigliegie sono acerbe.
  • Quelle api producono moltissimo miele.

NOTE: Kombinasjonen questa + sera/notte/mattina forkortes til stasera, stanotte, stamattina.

questo’ og ‘quello’ kan brukes som uforanderlige, neutrale demonstrativer:

Questo’ som ‘questa cosa
Quello’ som ‘quella cosa

Eksempler:

  • Cos’è questo? – Questo è un telefono.
  • Questo non mi piace.
  • Questo è assolutamente impossibile.

>>ESSERE<< og >>STARE<<

Disse to verbene er:

  • to be’ på engelsk
  • être’ på fransk
  • sein’ på tysk
  • a fi’ på rumensk

De bøyes slik i presens indikkativ:

ESSERESTARE
iosonosto
tuseistai
luièsta
leièsta
Leièsta
noisiamostiamo
voisietestate
lorosonostanno
Lorosonostanno

Verbet ‘essere’ viser til noe permanent: identitet, yrke, nasjonalitet, et varig karaktertrekk.

Eksempler:

  • Identitet: Io sono Elena. Questa è la mia amica Beatrice.
  • Utseende: È molto alto.
  • Opprinnelse: Siete inglesi o irlandesi? –- Siamo americani.
  • Beliggenhet: Bolzano è vicino a Trento.
  • Yrke: I miei fratelli sono ingegneri.
  • Egenskaper: Mio marito è cieco.
  • Material: Questo tavolo è di legno.
  • Form: È rettangolare.
  • Farge: È verde.
  • Merke: È una FIAT.
  • Dato, tid: Sono le cinque.

Verbet ‘stare’ viser til en situasjon eller tilstand som ikke er varig.

Eksempler:

  1. Tilstand, når det betyder det samme som verbet ‘rimanere’:
  • Quando lavoro sto seduto tutto il giorno.
  • Stai qui! Non andare via.
  • Vieni a vedere la partita stasera o stai in casa?
  1. Fysisk tilstand:
  • Come stai oggi? Sto molto meglio, grazie!
  • Shh, stà dormendo.
  • Ha mangiato un tiramisù scaduto e adesso sta male.

For å beskrive en persjons humør, brukes verbet ‘essere’.

Eksempler:

  • Sono molto triste.
  • Sono felicissima!
  • Sono stanco.

NOTE: Verbet ‘stare’ kan stå sammen med per + l’infinito, og betydningen er ‘essere sul punto di’: Sto per arrabbiarmi...Sparecchia la tavola! Il film sta per finire.

SPØRRESETNINGER

Spørsmål kan stilles med en spesiell ja/nei struktur. I muntlig språk er den stigende intonasjonen tydelig.

Eksempler:

  • Venite?
  • Usciamo a cena per il tuo compleanno?

Spørsmål kan stilles noen ganger på den måten at sUbjektet og verbet bytter plass. Begge versjoner betyr det samme:

  • È arrivato il capo?
  • Il capo è arrivato?

Spørrepronomen står i begynnelsen av setningen.

CHE (hva)Che cosa hai fatto questo fine settimana?

Ordet ‘cosa’ mister sin betydning, og tar rollen av ‘che’. Che (cosa) fai domani? = Cosa fai domani? Ved dets bruk er spørsmålet mer høflig. Foran verbene essere og avere brukes kortformen cos’: Che cos’hai detto?

CHI (hvem)Chi è venuto a trovarti?
COME (hvordan)Come stai?
DOVE (hvor)Dove vai? Vado dove mi pare.
QUANTO entall hankjønn (hvor mange)Quanto tempo vi fermate qui?
QUANTI flertall hankjønn (hvor mange)Quanti figli hai?
QUANTA entall hunkjønn (hvor mange)Quanta frutta mangi alla settimana?
QUANTE flertall hunkjonn (hvor mange)Quante figlie hai?
QUANDO (når)Quando sei andato al mare l’ultima volta?
PERCHÉ (hvorfor)Perché non mi hai chiamato ieri sera?

I hverdagene brukes ‘perché’ ofte istedenfor ‘come mai’: Perché non me l’hai detto? = Come mai non me l’hai detto?

QUALE (hvilken)Qual è il tuo cappotto?
QUALI hankjønn og hunkjønn flertall (hvilke)Quali sono le tue scarpe? Quali sono i tuoi programmi preferiti?

VERB

Verb klassifiseres i tre ulike bøyningsmønstre etter endelsene:

  1. Verb som ender på ‘–are
  • Eksempler: studiare, parlare, giocare, lavorare, cantare
  1. Verb som ender på ‘–ere
  • Eksempler: chiedere, correre, vedere, vivere, scrivere
  1. Verb som ender på ‘–ire
  • gruppe A: partire, coprire, aprire, sentire, dormire
  • gruppe B: capire, costruire, preferire, spedire, pulire

(Om den andre modellen finner du mer informasjon i beskrivelsen av det tredje bøyningsmønsteret.)

For å bøye et verb endrer man infinitivsendelsen (‘-are’, ‘-ere’, ‘-ire’) til riktig person og tid. I iatliensk er det ikke alltid nødvendig å bruke subjektpronomen. Det finnes sterke og svake verb.

Verbene med refleksiv form får pronomenet ‘-si’ til infinitiven.

Eksempler:
  • pettinarepettinarsi

* muoveremuoversi * vestirevestirsi.

PRESENS INDIKATIV

Io+ostudio, parlo, lavoro
Tu+istudi, parli, lavori
Lui/lei/Lei+astudia, parla, lavora
Noi+iamostudiamo, parliamo, lavoriamo
Voi+atestudiate, parlate, lavorate
Loro+anostudiano, parlano, lavorano
Io+ochiedo, scrivo, vedo
Tu+ichiedi, scrivi, vedi
Lui/lei/Lei+echiede, scrive, vede
Noi+iamochiediamo, scriviamo, vediamo
Voi+etechiedete, scrivete, vedete
Loro+onochiedono, scrivono, vedono

VERBI REGOLARI -IRE

Io+oapro, parto, dormo
Tu+iapri, parti, dormi
Lui/lei/Lei+eapre, parte, dorme
Noi+iamoapriamo, partiamo, dormiamo
Voi+iteaprite, partite, dormite
Loro+onoaprono, partono, dormono

Hovedtrykket på ordet faller alltid på roten hvor “Io, tu, lui/lei/Lei” og “loro” brukes, og på slutten når “noi” og “voi” brukes.

Karakteristikken av første bøyningsklasse:

  1. Til verbene med endelsen ‘–care’ (cascare) og ‘–gare’ (litigare) tilsettes “h” foran “e, i” endelsene.
  • Presens indikativ: io casco, tu caschi etc; io litigo, tu litighi etc.
  • Futurum indikativ: io cascherò, tu cascherai etc; io litigherò, tu litigherai etc.
  1. I verbene med endelsen ‘–ciare’ (lanciare) og ‘–giare’ (arrangiare) faller ut “i

foran endelsene “e, i”.

  • Presens indikativ: io lancio, tu lanci etc;
  • Futurum indikativ: io lancerò, tu lancerai etc.

Karakteristikken av andre bøyningsklasse:

  1. I verbene med endelse ‘–gnere’ , kan ‘–i’ falle ut, men ikke i alle tilfeller i presens indikativ

(noi) og konjunktiv (voi).

  • Presens indikativ: noi spegniamo = noi spegnamo
  • Presens konjunktiv: voi spegniate = voi spegnate
  1. I historisk fortid (passato remoto) står ofte istedenfor endelsene ‘–ei’, ‘’, ‘-erono’, formene

–etti’, ‘-ette’, ‘–erono’.

  • Io: temei=temetti
  • Tu: temesti
  • Lui/lei/Lei: temè=temette
  • Noi: tememmo
  • Voi: temeste
  • Loro: temerono=temettero

Karakteristikken av tredje bøyningsklasse:

Til endelsene “Io, tu, lui/lei/Lei” og “loro” legges ‘–isc-’ i presens imperativ og presens konjunktiv. ‘–isc-’ legges til også i imperativ til “tu, lui/lei/Lei” og “loro”.

Eksempler:

PRESENS INDIKATIVPRESENS KONJUNKTIV
Iofiniscoche io finisca
Tufinisciche tu finisca
Lui/lei/Leifinisceche lui/lei/Lei finisca
Noifiniamoche noi finiamo
Voifiniteche voi finiate
Lorofinisconoche loro finiscano

IMPERATIV: finisci tu! finisca lui/lei/Lei! finiamo noi! finite voi! finiscano loro!

STERKE VERB

  1. Vanligste sterke verb av første bøyningsklasse:
ANDARESTAREFARE
IoVadoStoFaccio
TuVaiStaiFai
Lei, lei, luiVaStaFa
NoiAndiamoStiamoFacciamo
VoiAndateStateFate
LoroVannoStannoFanno
  1. Vanligste sterke verb av andre bøyningsklasse:
POTEREVOLEREDOVERESAPEREPIACEREBERE
IoPossoVoglioDevoSoPiaccioBevo
TuPuoiVuoiDeviSaiPiaciBevi
Lei, lei, luiPuòVuoleDeveSaPiaceBeve
NoiPossiamoVogliamoDobbiamoSappiamoPiaciamoBeviamo
VoiPoteteVoleteDoveteSapetePiaceteBevete
LoroPossonoVoglionoDevonoSannoPiaccionoBevono
  1. Vanligste sterke verb av tredje bøyningsklasse:
DIREUSCIRE
IoDicoEsco
TuDiciEsci
Lei, lei, luiDiceEsce
NoiDiciamoUsciamo
VoiDiteUscite
LoroDiconoEscono

Til verbene tenere, porre, trarre, venire, rimanere, salire, valere tilsettes ‘–g-’ etter “Io” og “loro”:

TENEREPORRETRARREVENIRE
IoTengoPongoTraggoVengo
TuTieniPoniTraiVieni
Lei, lei, luiTienePoneTraeViene
NoiTeniamoPoniamoTraiamoVeniamo
VoiTenetePoneteTraeteVenite
LoroTengonoPongonoTraggonoVengono

Å BRUKE PRESENS INDIKATIV

Vi bruker presens indikativ når vi snakker om handlinger som skjer nå, eller forekommer regelmessig i et bestemt øyeblikk, og også når vi snakker om framtiden hvis informasjonen presenteres som sikker.

Eksempler:

  • Viviamo a Torino ma lavoriamo a Milano.
  • Martedì prossimo non vengo a lezione. Vado a Napoli.
  • La prossima settimana parto per le vacanze.

SAMMENSATT PRESENS (STARE + GERUNDIO)

for handlinger som skjer mens vi snakker bruker vi også presensformen av ‘stare’ og gerundio. Gerundio dannes med endelsen ‘–ando’ (verb på ‘–are’) eller med ‘-endo’ (verb på ‘–ere’ eller ‘-ire’).

Eksempler:

  • Adesso sto mangiando, ti richiamo più tardi.
  • Che cosa stai facendo? – Niente di particolare, sto guardando un film.

PRESENS PERFEKTUM

Dette dannes med presensformen av hjelpeverbet ‘avere’ og 3. formen (participio)av verbet. I noen tilfeller brukes presensformen av hjelpeverbet ‘essere’.

‘avere’ i presens indikativ:

io ho – tu hai – lui/lei/Lei ha
noi abbiamo – voi avete – loro hanno

‘essere’ i presens indikativ:

io sono – tu sei – lui/lei/Lei è
noi siamo – voi siete – loro sono

  1. formen av verbet dannes med ‘–ato’ (verb på ‘–are’), ‘–uto

(verb på ‘–ere’), ‘-ito’ (verb på ‘-ire’ ).

Eksempler:

  • mangiare – mangiato
  • bere – bevuto
  • dormire – dormito

Noen verb har uregelrette 3. form (participio passato):

Eksempler:

  • accendere – acceso
  • aprire – aperto
  • bere – bevuto
  • chiedere – chiesto
  • chiudere – chiuso
  • correggere – corretto
  • correre – corso
  • cuocere – cotto
  • decidere – deciso
  • dire – detto
  • dividere – diviso
  • essere – stato
  • fare – fatto
  • leggere – letto
  • mettere – messo
  • morire – morto
  • muovere – mosso
  • nascere – nato
  • nascondere – nascosto
  • offrire – offerto
  • perdere – perso
  • piacere – piaciuto
  • piangere – pianto
  • porre – posto
  • prendere – preso
  • ridere – riso
  • rimanere – rimasto
  • risolvere – risolto
  • rispondere – risposto
  • rompere – rotto
  • scegliere – scelto
  • scrivere – scritto
  • succedere – successo
  • togliere – tolto
  • tradurre – tradotto
  • uccidere – ucciso
  • vedere – visto (veduto)
  • venire – venuto
  • vincere – vinto
Hjelpeverbet ‘essere’ brukes til å skape presens perfektum (Passato Prossimo) i følgende tilfeller:
  1. når verbet har ikke objekt:
  • Ieri sera siamo riusciti a vedere tutto il film.
  1. med verbene som uttrykker tilstand, bevegelse eller forandring i tilstand:
  • tilstand: stare rimanere ...
  • bevegelse: andare, venire, tornare ...
  • forandring i tilstand: diventare, nascere, morire ...
  1. refleksive verb:
  • Mi sono alzato.
  • Si sono vestiti in fretta e sono scappati.
  1. andre vanlige verb: bastare, piacere, sembrare, accadere, parere,

succedere, costare, mancare, dipendere, dispiacere, toccare, occorrere.

  • Sono bastati dieci minuti per tornare a casa.
  • Queste scarpe mi sono costate un occhio della testa!

NOTE: Hvis ‘essere’ er hjelpeverbet, verbets 3.form, participio, samsvarbøyes i kjønn og tall med subjektet. Hvis hjelpeverbet er ‘avere’ samsvarbøyes verbet ikke.

Eksempler:

  • Siamo tornati dalle vacanze da poco e non abbiamo voglia di lavorare.
  • Gloria ha ordinato un gelato enorme.

Unntak: Verbets 3. form samsvarbøyes alltid med pronomene ‘lo’, ‘la’, ‘l’’, ‘li’, ‘le’ hvis hjepeverbet er ‘avere’.

Eksempler:

  • È da tanto tempo che non vedi Silvia e Daniela?
  • No, perché? Le ho viste ieri.

Vi bruker presens perfektum for handlinger som ble utført i fortiden, men ikke lenge siden, og som har en sammenheng med nåtiden.

Eksempler:

  • Ieri sera ho mangiato troppo e non sono riuscito a dormire tutta la notte!
  • Hai finito di fare i compiti?
  • Che cosa hai mangiato oggi?
  • Sei mai stato in Spagna?
  • Hai già pagato la bolletta del telefono?

NOTE: Presens perfektum brukes i Nord-Italia for å beskrive enhver handling som ble fullført i fortiden. Passato remoto brukes her bare i formelt språk. I Sør- Italia brukes passato remoto også for handlinger som ble utført i fortiden og har ingen sammenheng med nåtiden.

FJERN FORTID

De regelrette endelsene er:

verb på –areverb på –ereverb på –ire (gruppe A)verb på –ire (gruppe B)
Ioparlaivendei/vendettisentiifinii
Tuparlastivendestisentistifinisti
Lei, lei, luiparlòvendé/vendettesentífiní
Noiparlammovendemmosentimmofinimmo
Voiparlastevendestesentistefiniste
Loroparlaronovenderono/vendetterosentironofinirono

Verbene ‘essere’ og ‘avere’ er uregelrette i passato remoto:

ESSEREAVERE
Iofuiebbi
Tufostiavesti
Lei, lei, luifuebbe
Noifummoavemmo
Voifosteaveste
Lorofuronoebbero

NOTE: De uregelrette formene gjelder vanligvis bare personene io, lui/lei, loro, mens i andre persjon har de regelrette endelsene.

Eksempler:

  • ROMPERE: Io ruppi – Tu rompesti – Lei, lei, lui ruppe – Noi rompemmo – Voi rompeste – Loro ruppero

Sterke verb:

  • bere: bevvi
  • cadere: caddi
  • chiedere: chiesi
  • conoscere: conobbi
  • correre: corsi
  • dare: diedi
  • decidere: decisi
  • fare: feci
  • mettere: misi
  • nascere: nacqui
  • perdere: persi
  • prendere: presi
  • rendere: resi
  • rispondere: risposi
  • rompere: ruppi
  • sapere: seppi
  • scrivere: scrissi
  • spegnere: spensi
  • stare: stetti
  • tenere: tenni
  • vedere: vidi
  • venire: venni
  • vivere: vissi
  • volere: volli

Brukes for handlinger som ble fullført i fortiden og fortsetter ikke i nåtiden.

Eksempler:

  • Alla fine degli anni sessanta l’uomo mise piede sulla luna.
  • Quando scoprì l’America Cristoforo Colombo? Nel 1492, quando fece il suo primo viaggio.

PRETERITUM

verb på -areverb på -ereverb på -ire
Iostudiavobevevopartivo
Tustudiavibevevipartivi
Lei, lei, luistudiavabevevapartiva
Noistudiavamobevevamopartivamo
Voistudiavatebevevatepartivate
Lorostudiavanobevevanopartivano

Verbet ‘essere’ er uregelrett i preteritum:

ESSERE
Io ero
Tu eri
Lei, lei, lui era
Noi eravamo
Voi eravate
Loro erano

Preteritum brukes :

  1. når man beskriver en handling eller handlinger som fant sted mens en annen handling eller hendelse fant sted:
  • Mentre la nonna guardava la televisione, il nonno leggeva il giornale.
  • Mentre facevo la doccia è squillato il telefono.
  1. når man beskriver fortidens vaner og skikker:
  • Da piccola andavo spesso al cinema con mio padre.

FUTURUM

I første bøyningsklasse av svake verb endres ‘–a’ i ‘-are’ til ‘–e’ i futurum.
CANTARECREDERESENTIREFINIRE
Iocanteròcrederòsentiròfinirò
Tucanteraicrederaisentiraifinirai
Lei, lei, luicanteràcrederàsentiràfinirà
Noicanteremocrederemosentiremofiniremo
Voicanteretecrederetesentiretefinirete
Lorocanterannocrederannosentirannofiniranno

NOTE: i entall første og tredje person er alltid verbets siste bokstav med aksent.

ESSEREAVERE
Iosaròavrò
Tusaraiavrai
Lei, lei, luisaràavrà
Noisaremoavremo
Voisareteavrete
Lorosarannoavranno

Med sterke verb kan skje det følgende i futurum:

  • det slettes en vokal av infinitiv: andare > andrò; dovere > dovrò; potere > potrò; sapere > saprò; vivere > vivrò
  • det slettes en vokal av infinitiv, og stammens ‘l’ eller ‘n’ endres til ‘rr’: rimanere > rimarrò; tenere > terrò; venire > verrò; volere > vorrò. NOTE: bere > berrò
  • ‘a’ beholdes i infinitiv: dare > darò; fare > farò; stare > starò

NOTE: verb som ender på ‘-care’ / ‘-gare’ får ‘-h-‘ foran ‘–e’.

  • cercare – cercherò
  • spiegare – spiegherò

I verbene som ender på ‘-ciare’ / ‘-giare’ slettes ‘-i-’.

  • Annunciare – annuncerò
  • mangiare – mangerò

Futurum brukes til:

  1. å beskrive framtidige hendelser og handlinger.
  • Fra due settimane tornerò a casa.
  1. å uttrykke tvil og usikkerhet.
  • Che cosa penseranno di me i tuoi genitori?
  1. å uttrykke antakelser.
  • Sarai stanco, vai a letto!

NOTE: presens brukes ofte istedenfor futurum, selv om man snakker om framtiden.

  • Quest’estate vado in vacanza in Turchia.

KONDISJONALIS

Som med futurum legges endelsene i kondisjonalis til infinitiven, mens ‘–a i ‘-are’ blir til ‘–e’.

CANTARECREDERESENTIREFINIRE
Iocantereicredereisentireifinirei
Tucanteresticrederestisentirestifiniresti
Lei, lei, luicanterebbecrederebbesentirebbefinirebbe
Noicanteremmocrederemmosentiremmofiniremmo
Voicanterestecrederestesentirestefinireste
Lorocanterebberocrederebberosentirebberofinirebbero

Uregelretthetene er de samme som i futurum: ‘andr-’, ‘rimarr-’, ‘berr-’; ‘dar-’.

  • Potremmo comprare una macchina nuova.

Kondisjonalis brukes:

  1. for å referere ønsker på en høflig måte
  • Mi daresti il numero di tua sorella, per favore?
  • Vorrei tanto andare al mare!
  1. for å uttrykke tvil
  • Non so se Giovanni verrebbe a cena da noi stasera, è tardi per avvisarlo.
  1. for å referere om usikre hendelser
  • Il Primo Ministro inglese arriverebbe in Italia il mese prossimo.
  1. for å uttrykke hypotetiske handelser med hjelp av ‘se’ og ’congiuntivo imperfetto’ eller ’trapassato’
  • Andrò in vacanza a Riccione se avrò abbastanza soldi.
  • Ora non avrei più la febbre se avessi preso qualche antibiotico.
  • Se avessi abbastanza soldi, andrei in vacanza alle Maldive.
  • Se avessi avuto abbastanza soldi, sarei andato in vacanza alle Maldive.
  • Se avessi preso qualche antibiotico, ora non avrei più la febbre.
  1. får å spørre veldig høflig: Potrei/vorrei + Infinito
  • Potrei avere un kilo di pane, per favore?
  • Potresti dirmi che ore sono, per favore?
  • Vorrei un’acqua tonica con ghiaccio e limone, grazie.

PASSIV

Passsiv dannes med hjelp av ‘essere’ (mulig i flere tid) og partisipial (3. form av verbet). ‘da’ står alltid foran persjonen som gjennomfører handlingen, og samsvarbøyes med den i kjønn og tall (da + bestemt artikkel).

  • Riccardo Borsellino è stato condannato dal giudice a tre anni di carcere per rapina a mano armata.
  • Parma fu fondata dai Romani.
  • Oggi l’inglese è studiato nella maggior parte dei paesi.

NOTE: istedenfor ‘essere’ kan brukes ‘venire’ også, meningen blir det samme som med ‘essere’.

  • Oggi l’inglese viene studiato nella maggior parte dei paesi.

Hvis i passiv står ‘andare’ med passato participio, blir betydningen ‘dovere’,det vil si, man må gjøre noe.

  • L’ultimo film di Bernardo Bertolucci va visto (= deve essere visto) appena

esce; dicono che sia un capolavoro.<<

  • Il divieto di fumare andrebbe esteso (= dovrebbe essere esteso) a tutti i locali pubblici anche all’estero.

Bare verb med direkte objekt kan ha passiv form.

  • Il bambino è stato morso da un cane.

Den passive formen ‘essere’, ‘venire’ og ‘andare’ + passato participio, kan erstattes med ‘si’ + den aktive formen av verbet. I dette tilfellet verbet samsvarbøyes med subjektet.

  • A Firenze si insegna l’italiano a stranieri in molte scuole.
  • Sulle Alpi si trovano molti funghi.
  • In Italia si spendono molti soldi per costruire nuove autostrade.

NOTE: ‘essere’ er alltid hjelpeverb, og passato participio samsvarbøyes med subjektet.

  • Si sono viste cose molto interessanti all’ultimo Festival di Venezia.

NOTE: Hvis i en setning finnes ‘si’ verbets refleksive form, verbets ‘si’ blir til ‘ci’.

  • In vacanza ci si alza sempre tardi.

PRESENS KONJUNKTIV

For å danne presens konjunktiv, reverser vokalkjennetegn i hver verb gruppe.

Infinitiv ‘–are’: Presens konjunktiv ‘–i
Infinitiv ‘–ere’ / ‘-ire’: Presens konjunktiv ‘-a

PARLARE verb på –areBERE/DORMIRE verb på –ere og -ire
Ioparlivivadorma
Tuparlivivadorma
Lei, lei, luiparlivivadorma
Noiparliamoviviamodormiamo
Voiparliateviviatedormiate
Loroparlinovivanodormano

Ver med uregelretthetene i presens indikativ har samme uregelretthet i presens konjunktiv

Første bøyningsklasse:
ANDAREDAREFARESTARE
Iovadadiafacciastia
Tuvadadiafacciastia
Lei, lei, luivadadiafacciastia
Noiandiamodiamofacciamostiamo
Voiandiatediatefacciatestiate
Lorovadanodianofaccianostiano

Andre bøyningsklasse:

BEREDOVEREPIACEREPOTERESAPEREVOLERE
Iobevadebbapiacciapossasappiavoglia
Tubevadebbapiacciapossasappiavoglia
Lei, lei, luibevadebbapiacciapossasappiavoglia
Noibeviamodobbiamopiacciamopossiamosappiamovogliamo
Voibeviatedobbiatepiacciatepossiatesappiatevogliate
Lorobevanodebbanopiaccianopossanosappianovogliano

Tredje bøyningsklasse:

DIREUSCIRE
Iodicaesca
Tudicaesca
Lei, lei, luidicaesca
Noidiciamousciamo
Voidiciateusciate
Lorodicanoescano

Vanligste sterke verb:

TENEREPORRETRARREVENIRE
Iotengapongatraggavenga
Tutengapongatraggavenga
Lei, lei, luitengapongatraggavenga
Noiteniamoponiamotraiamoveniamo
Voiteniateponiatetraiateveniate
Lorotenganoponganotragganovengano
Verbene ‘essere’ og ‘avere’ er også sterke:
ESSEREsia – sia – sia – siamo – siate – siano
AVEREabbia – abbia – abbia – abbiamo – abbiate – abbiano

IMPERATIV

Imperativ brukes bare i tre persjoner.

  • Prendi! (Tu)
  • Prendiamo! (Noi)
  • Prendete! (Voi)

Imperativ dannes som presens indikativ, untatt entall andre persjon fra første bøyningsklasse. I dette tilfellet legges ‘-a’ til verbet.

PRESENS INDIKATIVTu mangi.
IMPERATIVMangia! (Tu)

I høflig form dannes imperativ som presens indikativ entall og flertall tredje person, men det brukes ganske sjeldent.

Eksempler:

  • (Lei) Lavori! Altrimenti dovremo licenziarla.
  • Si accomodi pure signora, l’avvocato arriverà tra poco.<<

Sterke verb:

AVEREAbbi!Abbiamo!Abbiate!
ANDAREVa!Andiamo!Andate!
DIREDi’!Diciamo!Dite!
SAPERESappi!Sappiamo!Sappiate!
ESSERESii!Siamo!Siate!
DAREDa!Diamo!Date!
FAREFa!Facciamo!Fate!
STARESta’!Stiamo!State!

Pronomene “ne" og “ci” kobles med verbet i entall andre persjon og flertall første og andre persjon.

Eksempler:

  • Ricordiamoci di chiudere la porta a chiave.
  • Passami l’acqua, per favore!
  • Parlagliene tu per primo!

I høflig form står de foran verbet.

Eksempler:

  • Lo guardi attentamente e mi dica se lo riconosce.
NOTE: Det er typisk for noen sterke verb at hvis pronomene “ne” og “ci”

står etter entall andre persjon, er det ikke nødvendig å fordoble pronomens konsonant.

Eksempler:

  • ANDARE + CIVACCI: Vacci piano con quel vino! (= non berne troppo)
  • DARE + LEDALLE: Dalle una mano a sollevare la valigia! (= aiutala)
  • FARE + MIFAMMI: Fammi un favore e spegni la luce!
  • STARE + CISTACCI: Stacci attento, è uno sport pericoloso! (= fai attenzione)
  • DIRE + MIDIMMI: Dimmi come ti chiami, non fare il capriccioso!

Unntak: i tilfellet av “gli” fordobles ikke “g” .

  • Dagli il mio numero di telefono e digli di chiamarmi al più presto!

NEGATIV IMPERATIV

I negativ imperativ legges “non” foran verbet:

I entall andre persjon legges “non” foran presens indikativ:

  • Non prendere le pastiglie prima dei pasti!
  • Non parlarmi adesso, devo risolvere questo problema.

Flertall andre persjon dannes med presens indikativ som samsvarer med persjonen:

  • Non prendete le pastiglie prima dei pasti!

Entall od flertall tredje persjon dannes med hjelp av presens konjunktiv:

  • (Lui/Lei) Non prenda le pastiglie prima dei pasti!
  • (Loro) Non prendano le pastiglie prima dei pasti!

Pronomene står i imperativ foran eller bak verbet, untatt entall andre persjon (infinitiv + pronomen).

  • Non ditelo a mia madre!/ Non lo dite a mia madre!

SPESIELLE NOTER

BISOGNA + infinitiv

Med bisogna + infinitív uttrykker man tvang og nødvendighet. Betyr det samme som È NECESSARIO + infinitiv.

Prima bisogna pelare le patate e poi bisogna friggerle. Prima è necessario pelare le patate e poi è necessario friggerle.

>>CI<< og >>NE<<

Ordet ‘CI’ kan ha flere betydninger:

  1. det kan være et sted, mens betydningen er her.
  • Sei mai stato a Roma? Sì, ci sono stato due anni fa.
  1. kan bety et argument i tilfellet av verbene med preposisjonene “a...”, “su...”, betydningen er “a questo, a ciò”; su questo, su

ciò”; “a lui/lei/loro”, “su lui/lei/loro”.

  • Hai pensato al regalo per Roberta? Sì, ci ho pensato, ma non mi è venuto in mente niente.
  • Posso contare sulla tua presenza al congresso? Sì, ci puoi contare.

NE kan stå istedenfor “di” eller “da” + en setningsdel. Det kan bety:

  1. di questo, di ciò:

    • Ti ricordi di Elsa? Sì, me ne ricordo bene.
  2. da questo, da ciò; da lui/lei/loro, di lui/lei/loro:

    • Chi mi aveva detto che tornerai presto in Italia? Ah, sì, me ne ha parlato Marta.
  3. da questo luogo:

    • Sono stato a Chieti. Ne sono appena tornato.

(participio) samsvarbøyes med subjektet som erstattes med NE.

  • Quanti libri hai letto quest’estate? Ne ho letti cinque.
  • Quanti turisti arriveranno quest’estate in Italia? Non si sa, ma finora ne sono arrivati due milioni.

Men den samsvarbåyes ikke med setningselementet som står med “di”.

  • Avete parlato di affari a cena? No, non ne abbiamo parlato.

NE kan refleksere til en del av et bestemt beløp, gruppe.

  • Quante sigarette fumi al giorno? Non molte, ne fumo solo quindici.
  • Quanti film di Fellini hai visto? Non ne ho visto nessuno.

NE brukes i såkalte stabile uttryk også:

  • Non ne posso più, sono stanchissimo.
  • Ciao. Me ne vado.

>>C’È<< og >>CI SONO<<

Betyr at noen eller noe eksisterer.

ENTALL: CI + È = C’È.

  • Sul tetto c’è un gatto.

FLERTALL: CI SONO.

  • Sul tetto ci sono due gatti.
Versjon 2.0 (2011-12-07 01:26 CET)