GRAMMATIKK

HVORDAN FLERTALL DANNES

Hvis et substantiv ender på ‘-o’ eller ‘–e’, blir endelsen ‘–i’ i flertall. Hvis et substantiv ender på ‘-a’-, endelsen blir ‘–e’.

Eksempler:

• Hankjønn: bambini, uomini, telefoni, maestri, cani
• Hunkjønn: bambine, donne, case, maestre, cagne

Unntak: noen substantiv i hankjønn får ‘–a’ endelse.

Eksempler:

• il dito – le dita
• il ginocchio – le ginocchia
• il paio – le paia
• l’uovo – le uova

NOTE: Substantiv som ender på konsonant, eller er fremmed ord, har samme form i entall og flertall også.

Eksempler:

• il caffè – i caffè
• il menù – i menù
• la foto – le foto

Substantiv som ender på ‘–ca’/‘-ga’ får ‘–che’/‘-ghe’ endelse.

Eksempler:

• l’amica – le amiche
• la strega – le streghe

Substantiv som ender på ‘-co’/‘-go’ får ‘–chi’/‘-ghi’ i flertall, hvis aksenten ar på før siste stavelse.

Eksempler:

• il tedesco – i tedeschi
• l’albergo – gli alberghi

Substantiv som ender på ‘-cia’/‘-gia’ får ‘–ce’/‘-ge’ i flertall:

Eksempler:

• la mancia – le mance
• la spiaggia – le spiagge

Substantiv med ‘-io’ endelse, får ‘–i’ i flertall.

Eksempler:

• il negozio – i negozi
• il viaggio – i viaggi

ARTIKLER

Bestemte artikler i hankjønn er:

Eksempler:

• il bambino, i bambini
• l’uomo, gli uomini
• il telefono, i telefoni
• il maestro, i maestri

Bestemte artikler i hunkjønn er:

Eksempler:

• la bambina – le bambine
• la donna – le donne
• la casa – le case
• la maestra – le maestre

NOTE: il / la forkortes til l’ foran substantivene som begynner med vokal.

Eksempler:

• l’amica
• l’amico
• l’ape
• l’oca
• l’arancio

NOTE: >> il<</l’ blir til lo hvis substantivet begynner med S + konsonant, eller på Z, PS, X.

Eksempler:

• lo studente
• lo zoccolo
• lo psicologo
• lo gnocco
• lo xilofono

SUBSTANTIVETS KJØNN

Substantiv som ender på ‘–o’ er nesten alltid hankjønn: il cappello; il libro; il pesce; il nome; il bambino; l’uomo; il telefono; il giornale; il denaro; l’edificio; il maestro; il cappotto; l’esempio; l’amico

Unntak: la mano; la foto; la moto; la radio; l’auto; la iro

Substantiv som ender på konsonant er hankjønn, først og fremst hvis de er fremmede ord: il bar; il film; il camion; il computer; lo sport; il gas

Substantiv som ender på ‘–ma’ er også hankjønn: il problema; il programma; il diploma; il tema; il cinema; il sistema; il clima

Substantiv som ender på ‘–ore’; ‘-one’; ‘-ale’; ‘-ile’ er nesten alltid hankjønn: il fiore; il sapone; il giornale; il fucile

Månedsnavnene og dagene, untatt sønndag, er hankjønn.

Substantiv som ender på ‘–a’, er nesten alltid hunkjønn: la bambina; la casa; la sorella; la vicina; la rivista; la pelliccia; la frutta; la finestra; la porta; la taza; la forchetta; la strada; la ragazza; la metropolitana

Unntak: il pilota; il poeta

Substantiv som ender på ‘–tà’ og ‘–tù’ er hunkjønn: La libertà; la gioventù

Substantiv som slutter på ‘–i’; ‘-ione’; ‘-ie’; ‘-ice’ er hunkjønn: la crisi; l’analisi; la lezione; la serie; la lavatrice; la traduttrice

Substantiv som ender på ‘–e’, ‘–ista’ og ‘-ante’, kan være både hankjønn og hunkjønn etter kjønn.

NOTE: I hankjønn slutter på ‘–e’, i hunkjønn slutter på ‘–essa’; sunbstantiv som ender på ‘–tore’ slutter på ‘-trice’ i hunkjønn:

• lo studente – la studentessa
• il dottore – la dottoressa
• il traduttore – la traduttrice

I noen tilfeller substantivets hankjønn og hunkjønn er det samme:

• il collega – la collega
• il turista – la turista
• il francese – la francese
• il cliente – la cliente

Vanligvis bruker man hankjønns flertallsformen når man snakker om en gruppe mennesker av begge kjønn.

Eksempler:

• il re e la regina – i re
• il nonno e la nonna – i nonni
• la zia e lo zio – gli zii
• due bambini e otto bambine – dieci bambini

EIENDOMSARTIKLER

I italiensk samsvarbøyes eiendomsartiklene med substantivet de står til både i kjønn og tall; ‘Loro’ er unntak, det blir uendret.

Eksempler:

• mio fratello, mia sorella, i miei fratelli, le mie sorelle
• il tuo amico ceco, la tua amica ceca, i tuoi amici cechi, le tue amiche ceche
• il nostro appartamento, la nostra casa, i nostri professori, le nostre professoresse
• il vostro hotel, la vostra città, i vostri passaporti, le vostre valigie
• il loro paese, la loro città, i loro libri, le loro case

Foran eiendomspronomene står vanligvis et bestemt artikkel.

• La mia casa ha sette piani.

Bestemt artikkel brukes alltid:

• foran ‘loro’: La loro casa è più grande della nostra.
• hvis substantivet er følget av adjektiv: Lui è il mio fratello minore.

Note: Bestemt artikkel brukes ikke foran eiendomsartiklene:

• Hvis vi adresserer noen: Mia cara, ti stai sbagliando!
• hvis substantivet, som adjektivet står til,beskriver en persjon fra familien, og er in entall: Mia madre è molto giovane.
• ved utrop: Mamma mia!

(For mer informasjon om eiendomspronomen, se kapitlet om pronomen lenger ned).

KOMPARATIV OG SUPERLATIV

DATOER

Datoer uttrykkes også i kardinaltall:

“Quanti ne abbiamo oggi?”
“Oggi ne abbiamo 21”

Unntak: Månedens første dag uttrykkes i ordenstall.

• Il 1o maggio è la Festa del Lavoro.

For å referere til en bestemt dato, brukes ‘il’ og så måneden med preposisjonen ‘di’ og året med preposisjonen ‘del’.

NOTE: ‘di’ kan hoppes, men ‘del’ ikke.

• Sono nata il 25 (di) agosto del 1978

Dato kan skrives på flere måter: Bergamo, 6/4/2008 = Bergamo, 6 aprile 2008.

TIMER

Spør alltid om tiden i entall: ‘Che ore sono?’, ‘Che ora è?’ men svar i flertall: ‘sono le due e mezzo’, ‘sono le quattro e un quarto’

Unntak: Når klokken er ett, bruker man entall:

• è l’una meno cinque
• è l’una e un quarto

Husk: I tilfellet av middag og midnatt bruker man ingen preposisjon, og verbet er i entall.

• È mezzanotte, vado a dormire.
• È mezzogiorno, vado a preparare il pranzo.
• 1.00 – È l’una / È l’una in punto
• 1.05 – È l’una e cinque
• 2.10 – Sono le due e dieci
• 3.15 – Sono le tre e un quarto
• 4.20 – Sono le quattro e venti
• 5.25 – Sono le cinque e venticinque
• 6.30 – Sono le sei e mezza
• 7.35 – Sono le otto meno venticinque
• 8.40 – Sono le nove meno venti
• 9.45 – Sono le dieci meno un quarto
• 10.50 – Sono le undici meno dieci
• 11.55 – Sono le dodici meno cinque
• 12.00 – Sono le dodici / Sono le dodici in punto

For å spørre når noe skjer, si: “A che ora...?” Og svar: “All’... / alle”

For et bestemt øyeblikk av dagen brukes preposisjonen ‘di’.

• Le tre di mattina (3:00)
• Le cinque di pomeriggio (17:00)
• Le dieci e mezza di sera (22:30)
• Di sera
• Di notte

PERSONLIGE PRONOMEN

Den uformelle måten å tiltale noen på er ‘tu’ i entall og ‘voi’ i flertall.

De formelle, høflige formene er ‘Lei’ i entall og ‘Voi’i flertall. Disse formene brukes med verbet i tredje person.

Subjektpronomene brukes vanligvis ikke, siden verbendelsene viser hvilken grammatisk person det er snakk om.

• Dove vivi? – Vivo a Taormina.

Subjektpronomene brukes derimot for å kontrastere informasjon, meninger, osv, for å unngå tvetydigheter.

• Come vi chiamate? – Io mi chiamo Alessandra e lei si chiama Cristina.
• Che cosa studiate? – Io studio odontoiatria e lei farmacia.

PERSONLIGE PRONOMEN: DIREKTE OG INDIREKTE OBJEKTER

Det finnes to grupper av personlige pronomer: ettetrykkelige former, og former uten trykk.

Etter preposisjonene brukes formen med trykk.

• C’è posta per te.
• Il capo parla molto bene di te.
• Posso venire al mare con te?

Direkte objekt. Eksempler:

• Chi è Vittorio? – No lo so. Non lo conosco.
• Chi è Maria? – No lo so. No la conosco.
• Chi sono Vittorio e Maria? – No lo so. No li conosco.
• Dove sono i miei libri? Non li trovo.
• Dove sono le mie scarpe? Non le trovo.

Indirekte objekt. Eksempler:

• Mi dai un bacio?
• Claudio ci telefonerà stasera.
• Vi do il mio numero di telefono.
• Le manderò una mail domani.
• Ti ho chiamato ieri, ma non eri a casa.

Flertall og entall av refleksive formen av tredje person lages med ‘sé’, ofte sammens med ‘stesso’ / ‘stessa’ / ‘stessi’ / ‘stesse’.

NOTE: ‘se stesso’ er uten trykk.

Eksempel:

• Pensa solo a se stesso e non si interessa agli altri.

POSISJONEN TIL DIREKTE OG INDIREKTE OBJEKTER

Formene med trykk, har samme trykk som "loro",derfor kan de ikke stå sammen med verbet. Formene med trykk kan stå foran verbet eller bak verbet:

1. etter infinitiven (eller foran ‘potere’, ‘volere’ som er fulgt av infinitiv).

NOTE: i dette tilfellet slettes den siste vokalen av infinitivendelsen

• Non posso farlo. Non lo posso fare.
• Il capo vuole vederti. Il capo ti vuole vedere.

1. etter gerundio:

• Parlandogli forse capirebbe.

1. etter participio:

• Silvia ha accettato il contratto di lavoro propostole.

1. etter et verb i imperativ:

• Rispondimi!
• Lasciami in pace, sto lavorando!

1. mellom negasjonen og verbet. Unntak: ‘loro’ står alltid foran negasjonen.

• Domani ci vedremo alle 15.00. Domani non ci vedremo alle 15.00.
• Ti amo. Non ti amo.

1. foran et hjelpeverb i sammensatte tider:

• Dove sono i miei libri? -– Li ho messi sul tavolo.
• Hai scritto a Tommaso? –- Sí, gli ho mandato una mail ieri.

DOBBELT PERSONLIGE PRONOMEN

Begge former av personlige pronomer, med og uten trykk, kan stå sammen i en settning:

1. ‘mi’ / ‘ti’ / ‘si’ / ‘ci’ / ‘vi’ foran en annen pronomen blir til ‘–e’.

Når det er et indirekte pronomen og et direkte pronomen i en setning, kommer det indirekte pronomenet alltid first.

• Ti piace questo libro? Te lo regalo.
• Ce lo diranno stasera.

1. Dobbelt personlige pronomen skrives sammen bare i tredje person ‘glielo’.

• Le piace questo maglione? Glielo regalo.
• Devi restituire il libro a Renato. Gliel’ho già restituito, me l’aveva chiesto due settimane fa.

REFLEKSIVE PRONOMEN

Noen verb brukes med refleksive pronomen. I disse verbene slettes ‘–e’ endingen av infinitiv, etterpå legges ‘–si’ til, for eksempel: chiamarsi, alzarsi, sedersi, pettinarsi. Refleksive pronomen har samme posisjon i setningen som objektpronomen (se over).

Refleksive pronomen er følgende:

Eksempler:

• Mi chiamo Francesco.
• Come ti chiami?
• Come si chiama il tuo amico?
• Dove possiamo sederci?
• Dove ci possiamo sedere?
• Non si è ancora alzata tua sorella?
• Siediti!
• Si sieda!
• Non andartene!
• Maria e Giuseppe si sposeranno a maggio.

EIENDOMSPRONOMEN

Når det er åpenbart hva vi mener og ikke vil gjenta substantivet, kan vi bruke eiendomspronomenet. Eiendomspronomenet samsvarbøyes i kjønn og tall med substantivet det står for, untatt “loro”.

• (il) mio – (la) mia – (i) miei --(le) mie
• (il) tuo – (la) tua – (i) tuoi – (le) tue
• (il) suo – (la) sua – (i) suoi – (le) sue
• (il) nostro – (la) nostra – (i) nostri – (le) nostre
• (il) vostro – (la) vostra – (i) vostri – (le) vostre
• (il) loro – (la) loro – (i) loro – (le) loro

Eksempler:

• Di chi è questa casa? – È mia.
• Mio padre è più ricco del tuo.
• È vostro questo cane? – Sí, è nostro.
• Sono vostre queste cose? – No, non sono nostre. Sono loro.

PRESENS INDIKATIV

VERBI REGOLARI -IRE

Hovedtrykket på ordet faller alltid på roten hvor “Io, tu, lui/lei/Lei” og “loro” brukes, og på slutten når “noi” og “voi” brukes.

Karakteristikken av første bøyningsklasse:

1. Til verbene med endelsen ‘–care’ (cascare) og ‘–gare’ (litigare) tilsettes “h” foran “e, i” endelsene.

• Presens indikativ: io casco, tu caschi etc; io litigo, tu litighi etc.
• Futurum indikativ: io cascherò, tu cascherai etc; io litigherò, tu litigherai etc.

1. I verbene med endelsen ‘–ciare’ (lanciare) og ‘–giare’ (arrangiare) faller ut “i”

foran endelsene “e, i”.

• Presens indikativ: io lancio, tu lanci etc;
• Futurum indikativ: io lancerò, tu lancerai etc.

Karakteristikken av andre bøyningsklasse:

1. I verbene med endelse ‘–gnere’ , kan ‘–i’ falle ut, men ikke i alle tilfeller i presens indikativ

(noi) og konjunktiv (voi).

• Presens indikativ: noi spegniamo = noi spegnamo
• Presens konjunktiv: voi spegniate = voi spegnate

1. I historisk fortid (passato remoto) står ofte istedenfor endelsene ‘–ei’, ‘-è’, ‘-erono’, formene

‘–etti’, ‘-ette’, ‘–erono’.

• Io: temei=temetti
• Tu: temesti
• Lui/lei/Lei: temè=temette
• Noi: tememmo
• Voi: temeste
• Loro: temerono=temettero

Karakteristikken av tredje bøyningsklasse:

Til endelsene “Io, tu, lui/lei/Lei” og “loro” legges ‘–isc-’ i presens imperativ og presens konjunktiv. ‘–isc-’ legges til også i imperativ til “tu, lui/lei/Lei” og “loro”.

Eksempler:

IMPERATIV: finisci tu! finisca lui/lei/Lei! finiamo noi! finite voi! finiscano loro!

SAMMENSATT PRESENS (STARE + GERUNDIO)

for handlinger som skjer mens vi snakker bruker vi også presensformen av ‘stare’ og gerundio. Gerundio dannes med endelsen ‘–ando’ (verb på ‘–are’) eller med ‘-endo’ (verb på ‘–ere’ eller ‘-ire’).

Eksempler:

• Adesso sto mangiando, ti richiamo più tardi.
• Che cosa stai facendo? – Niente di particolare, sto guardando un film.

PRESENS PERFEKTUM

Dette dannes med presensformen av hjelpeverbet ‘avere’ og 3. formen (participio)av verbet. I noen tilfeller brukes presensformen av hjelpeverbet ‘essere’.

‘avere’ i presens indikativ:

io ho – tu hai – lui/lei/Lei ha
noi abbiamo – voi avete – loro hanno

‘essere’ i presens indikativ:

io sono – tu sei – lui/lei/Lei è
noi siamo – voi siete – loro sono

1. formen av verbet dannes med ‘–ato’ (verb på ‘–are’), ‘–uto’

(verb på ‘–ere’), ‘-ito’ (verb på ‘-ire’ ).

Eksempler:

• mangiare – mangiato
• bere – bevuto
• dormire – dormito

Noen verb har uregelrette 3. form (participio passato):

Eksempler:

• accendere – acceso
• aprire – aperto
• bere – bevuto
• chiedere – chiesto
• chiudere – chiuso
• correggere – corretto
• correre – corso
• cuocere – cotto
• decidere – deciso
• dire – detto
• dividere – diviso
• essere – stato
• fare – fatto
• leggere – letto
• mettere – messo
• morire – morto
• muovere – mosso
• nascere – nato
• nascondere – nascosto
• offrire – offerto
• perdere – perso
• piacere – piaciuto
• piangere – pianto
• porre – posto
• prendere – preso
• ridere – riso
• rimanere – rimasto
• risolvere – risolto
• rispondere – risposto
• rompere – rotto
• scegliere – scelto
• scrivere – scritto
• succedere – successo
• togliere – tolto
• tradurre – tradotto
• uccidere – ucciso
• vedere – visto (veduto)
• venire – venuto
• vincere – vinto

Hjelpeverbet ‘essere’ brukes til å skape presens perfektum (Passato Prossimo) i følgende tilfeller:

1. når verbet har ikke objekt:

• Ieri sera siamo riusciti a vedere tutto il film.

1. med verbene som uttrykker tilstand, bevegelse eller forandring i tilstand:

• tilstand: stare rimanere ...
• bevegelse: andare, venire, tornare ...
• forandring i tilstand: diventare, nascere, morire ...

1. refleksive verb:

• Mi sono alzato.
• Si sono vestiti in fretta e sono scappati.

1. andre vanlige verb: bastare, piacere, sembrare, accadere, parere,

succedere, costare, mancare, dipendere, dispiacere, toccare, occorrere.

• Sono bastati dieci minuti per tornare a casa.
• Queste scarpe mi sono costate un occhio della testa!

NOTE: Hvis ‘essere’ er hjelpeverbet, verbets 3.form, participio, samsvarbøyes i kjønn og tall med subjektet. Hvis hjelpeverbet er ‘avere’ samsvarbøyes verbet ikke.

Eksempler:

• Siamo tornati dalle vacanze da poco e non abbiamo voglia di lavorare.
• Gloria ha ordinato un gelato enorme.

Unntak: Verbets 3. form samsvarbøyes alltid med pronomene ‘lo’, ‘la’, ‘l’’, ‘li’, ‘le’ hvis hjepeverbet er ‘avere’.

Eksempler:

• È da tanto tempo che non vedi Silvia e Daniela?
• No, perché? Le ho viste ieri.

Vi bruker presens perfektum for handlinger som ble utført i fortiden, men ikke lenge siden, og som har en sammenheng med nåtiden.

Eksempler:

• Ieri sera ho mangiato troppo e non sono riuscito a dormire tutta la notte!
• Hai finito di fare i compiti?
• Che cosa hai mangiato oggi?
• Sei mai stato in Spagna?
• Hai già pagato la bolletta del telefono?

NOTE: Presens perfektum brukes i Nord-Italia for å beskrive enhver handling som ble fullført i fortiden. Passato remoto brukes her bare i formelt språk. I Sør- Italia brukes passato remoto også for handlinger som ble utført i fortiden og har ingen sammenheng med nåtiden.

FJERN FORTID

De regelrette endelsene er:

Verbene ‘essere’ og ‘avere’ er uregelrette i passato remoto:

NOTE: De uregelrette formene gjelder vanligvis bare personene io, lui/lei, loro, mens i andre persjon har de regelrette endelsene.

Eksempler:

• ROMPERE: Io ruppi – Tu rompesti – Lei, lei, lui ruppe – Noi rompemmo – Voi rompeste – Loro ruppero

Sterke verb:

• bere: bevvi
• cadere: caddi
• chiedere: chiesi
• conoscere: conobbi
• correre: corsi
• dare: diedi
• decidere: decisi
• fare: feci
• mettere: misi
• nascere: nacqui
• perdere: persi
• prendere: presi
• rendere: resi
• rispondere: risposi
• rompere: ruppi
• sapere: seppi
• scrivere: scrissi
• spegnere: spensi
• stare: stetti
• tenere: tenni
• vedere: vidi
• venire: venni
• vivere: vissi
• volere: volli

Brukes for handlinger som ble fullført i fortiden og fortsetter ikke i nåtiden.

Eksempler:

• Alla fine degli anni sessanta l’uomo mise piede sulla luna.
• Quando scoprì l’America Cristoforo Colombo? Nel 1492, quando fece il suo primo viaggio.

PRETERITUM

Verbet ‘essere’ er uregelrett i preteritum:

Preteritum brukes :

1. når man beskriver en handling eller handlinger som fant sted mens en annen handling eller hendelse fant sted:

• Mentre la nonna guardava la televisione, il nonno leggeva il giornale.
• Mentre facevo la doccia è squillato il telefono.

1. når man beskriver fortidens vaner og skikker:

• Da piccola andavo spesso al cinema con mio padre.

FUTURUM

I første bøyningsklasse av svake verb endres ‘–a’ i ‘-are’ til ‘–e’ i futurum.

NOTE: i entall første og tredje person er alltid verbets siste bokstav med aksent.

Med sterke verb kan skje det følgende i futurum:

• det slettes en vokal av infinitiv: andare > andrò; dovere > dovrò; potere > potrò; sapere > saprò; vivere > vivrò
• det slettes en vokal av infinitiv, og stammens ‘l’ eller ‘n’ endres til ‘rr’: rimanere > rimarrò; tenere > terrò; venire > verrò; volere > vorrò. NOTE: bere > berrò
• ‘a’ beholdes i infinitiv: dare > darò; fare > farò; stare > starò

NOTE: verb som ender på ‘-care’ / ‘-gare’ får ‘-h-‘ foran ‘–e’.

• cercare – cercherò
• spiegare – spiegherò

I verbene som ender på ‘-ciare’ / ‘-giare’ slettes ‘-i-’.

• Annunciare – annuncerò
• mangiare – mangerò

Futurum brukes til:

1. å beskrive framtidige hendelser og handlinger.

• Fra due settimane tornerò a casa.

1. å uttrykke tvil og usikkerhet.

• Che cosa penseranno di me i tuoi genitori?

1. å uttrykke antakelser.

• Sarai stanco, vai a letto!

NOTE: presens brukes ofte istedenfor futurum, selv om man snakker om framtiden.

• Quest’estate vado in vacanza in Turchia.

KONDISJONALIS

Som med futurum legges endelsene i kondisjonalis til infinitiven, mens ‘–a i ‘-are’ blir til ‘–e’.

Uregelretthetene er de samme som i futurum: ‘andr-’, ‘rimarr-’, ‘berr-’; ‘dar-’.

• Potremmo comprare una macchina nuova.

Kondisjonalis brukes:

1. for å referere ønsker på en høflig måte

• Mi daresti il numero di tua sorella, per favore?
• Vorrei tanto andare al mare!

1. for å uttrykke tvil

• Non so se Giovanni verrebbe a cena da noi stasera, è tardi per avvisarlo.

1. for å referere om usikre hendelser

• Il Primo Ministro inglese arriverebbe in Italia il mese prossimo.

1. for å uttrykke hypotetiske handelser med hjelp av ‘se’ og ’congiuntivo imperfetto’ eller ’trapassato’

• Andrò in vacanza a Riccione se avrò abbastanza soldi.
• Ora non avrei più la febbre se avessi preso qualche antibiotico.
• Se avessi abbastanza soldi, andrei in vacanza alle Maldive.
• Se avessi avuto abbastanza soldi, sarei andato in vacanza alle Maldive.
• Se avessi preso qualche antibiotico, ora non avrei più la febbre.

1. får å spørre veldig høflig: Potrei/vorrei + Infinito

• Potrei avere un kilo di pane, per favore?
• Potresti dirmi che ore sono, per favore?
• Vorrei un’acqua tonica con ghiaccio e limone, grazie.

PASSIV

Passsiv dannes med hjelp av ‘essere’ (mulig i flere tid) og partisipial (3. form av verbet). ‘da’ står alltid foran persjonen som gjennomfører handlingen, og samsvarbøyes med den i kjønn og tall (da + bestemt artikkel).

• Riccardo Borsellino è stato condannato dal giudice a tre anni di carcere per rapina a mano armata.
• Parma fu fondata dai Romani.
• Oggi l’inglese è studiato nella maggior parte dei paesi.

NOTE: istedenfor ‘essere’ kan brukes ‘venire’ også, meningen blir det samme som med ‘essere’.

• Oggi l’inglese viene studiato nella maggior parte dei paesi.

Hvis i passiv står ‘andare’ med passato participio, blir betydningen ‘dovere’,det vil si, man må gjøre noe.

• L’ultimo film di Bernardo Bertolucci va visto (= deve essere visto) appena

esce; dicono che sia un capolavoro.<<

• Il divieto di fumare andrebbe esteso (= dovrebbe essere esteso) a tutti i locali pubblici anche all’estero.

Bare verb med direkte objekt kan ha passiv form.

• Il bambino è stato morso da un cane.

Den passive formen ‘essere’, ‘venire’ og ‘andare’ + passato participio, kan erstattes med ‘si’ + den aktive formen av verbet. I dette tilfellet verbet samsvarbøyes med subjektet.

• A Firenze si insegna l’italiano a stranieri in molte scuole.
• Sulle Alpi si trovano molti funghi.
• In Italia si spendono molti soldi per costruire nuove autostrade.

NOTE: ‘essere’ er alltid hjelpeverb, og passato participio samsvarbøyes med subjektet.

• Si sono viste cose molto interessanti all’ultimo Festival di Venezia.

NOTE: Hvis i en setning finnes ‘si’ verbets refleksive form, verbets ‘si’ blir til ‘ci’.

• In vacanza ci si alza sempre tardi.

PRESENS KONJUNKTIV

For å danne presens konjunktiv, reverser vokalkjennetegn i hver verb gruppe.

Infinitiv ‘–are’: Presens konjunktiv ‘–i’
Infinitiv ‘–ere’ / ‘-ire’: Presens konjunktiv ‘-a’

Ver med uregelretthetene i presens indikativ har samme uregelretthet i presens konjunktiv

Første bøyningsklasse:

Andre bøyningsklasse:

Tredje bøyningsklasse:

Vanligste sterke verb:

Verbene ‘essere’ og ‘avere’ er også sterke:

SPESIELLE NOTER