SUBSTANTIV
Substantiv kan være enten hankjønn eller hunkjønn.
Eksempler:
- Hankjønn: niño, hombre, teléfono, profesor
- Hunkjønn: niña, mujer, casa, profesora
Hvordan flertall dannes
Hvis et substantiv ender på en vokal, legger du til ‘s’. Hvis det ender på en konsonant, legger du til ‘es’.
Eksempler:
- hankjønn: niños, hombres, teléfonos, profesores
- Hunkjønn: niñas, mujeres, casas, profesoras
Artikler
Bestemte artikler i hankjønn er:
| Entall | el |
|---|---|
| Flertall | los |
Eksempler:
| Entall | Flertall |
| el niño | los niños |
| el hombre | los hombres |
| el teléfono | los teléfonos |
| el profesor | los profesores |
Bestemte artikler i hunkjønn er:
| Entall | la |
|---|---|
| Flertall | las |
Eksempler:
| Entall | Flertall |
| la niña | las niñas |
| la mujer | las mujeres |
| la casa | las casas |
| la profesora | las profesoras |
Ubestemte artikler i hankjønn er:
| Entall | un |
|---|---|
| Flertall | unos |
Eksempler:
| un niño | unos niños |
| un hombre | unos hombres |
| un teléfono | unos teléfonos |
| un profesor | unos profesores |
Ubestemte artikler i hunkjønn er:
| Entall | una |
|---|---|
| Flertall | unas |
Eksempler:
| Entall | Flertall |
| una niña | unas niñas |
| una mujer | unas mujeres |
| una casa | unas casas |
| una profesora | unas profesoras |
Substantives kjønn
Substantiv som slutter på ‘-o’ er nesten alltid hankjønn: el niño; el teléfono; el periódico; el banco; el cambio; el dinero; el edificio un diccionario; un abrigo; un libro; un piso; un baño; un litro; un ejemplo
Unntak: la mano; la foto; la moto; la radio
Substantiv som ender på ‘-a’ er nesten alltid hunkjønn: la niña; la casa; la ventana; la puerta; la mesa; la luna; la boca una revista; una palabra; una sonrisa; una taza; una camisa; una carretera
Unntak: el día; el mapa; el idioma; el programa; Substantiv som ender på ‘-ema’ (eg: el problema; el tema; el sistema)
Substantiv som ender på ‘-dad’, ‘-tad’, ‘-ión’ er alltid hunkjønn: una ciudad; la libertad; la igualdad; la televisión; una conversación; una nación
Det er noen få hunkjønnssubstantiv som begynner med en aksentuert ‘a’ o ‘ha’ som (i entallsformen) krever en artikkel som ‘el’ or ‘un’: el agua, el ala, el alma, un área, el hambre
Det er substantiver som kan være hankjønn eller hunkjønn etter kjønn:
Slutter på ‘-ista’: un/una turista, el/la economista, el/la artista, un/una tenista
Slutter på ’-ante’: el/la cantante, un/una representante, el/la estudiante
Det finnes ingen regler for substantiver som slutter på ‘-e’ eller med en konsonant. el coche, la calle; el golpe, la gripe; el arroz, la voz; el fin, la crin
NOTE 1: Det er en tendens i våre dager til å lage hunkjønnsformer av substantiver som tidligere hadde bare en hankjønnsform (por ejemplo: el abogado – la abogada, el médico – la médica). En annen nyere trend er å unngå å bruke hankjønnsformen når personens kjønn er ukjent. Man bruker da heller andre uttrykk. For eksempel: el/la pasajer/a, eller gjentar et ord i begge formene (el pasajero o la pasajera).
Tradisjonelt sett bruker man hankjønns flertallsformen når man snakker om en gruppe mennesker av begge kjønn.
For eksempel:
- el padre y la madre – los padres
- el rey y la reina – los reyes
- la abuela y el abuelo --los abuelos
- la tía y el tío – los tíos
- dos niños y ocho niñas – diez niños
En annen nyere trend er å unngå å bruke hankjønnsflertall ved å bruke former som:: los pasajeros y las pasajeras; los/las pasajeros/as; l@s pasajer@s
NOTE 2:
- A + EL forkortes til AL: Voy a el cine. = Voy al cine.
- DE + EL forkortes til DEL: Voy de el hotel a el cine. =
Voy del hotel al cine.<<
ADJEKTIVER
Adjektivet samsvarsbøyes med substantivet i tall og kjønn. Det plasseres vanligvis etter substantivet. Adjektiver som slutter på konsonanter, på ‘-ista’, eller på ‘e’ don't har en hankjønns- eller hunkjønnsform. De endrer bare i tall. Ferdige adjektiver endres ikke.
Hankjønn entall:
- un coche bonito
- un niño simpático
- el hombre rico
- el ministro nuevo
- un libro interesante
- el autobús azul
- un político nacionalista
Hunkjønn entall:
- una casa bonita
- una niña simpática
- la mujer rica
- la ministra nueva
- una clase interesante
- la casa azul
- una ministra pacifista
Adjektivene ‘bueno’, ‘malo’, ‘grande’ kan settes foran substantivet. I dette tilfellet, i entall, endres ‘bueno’ og ‘malo’ til ‘buen’ og ‘mal’ i hankjønnsformen ‘grande’ endres til ‘gran’ i hankjønn og hunkjønn.
Eksempler:
- un día bueno – un buen día
- tiempo malo – mal tiempo
- un problema grande – un gran problema
- una parte grande – una gran parte
Flertallsformen av substantivene følger samme regler::
- legg til ‘s’ når adjektivet slutter på ‘o’,‘a’, ‘e’
- legg til ‘es’ når adjektivet slutter på en konsonant.
Hankjønn flertall:
- unos coches bonitos
- unos niños simpáticos
- los hombres ricos
- los ministros nuevos
- unos libros interesantes
- los autobuses azules
Hunkjønn flertall:
- unas casas bonitas
- unas niñas simpáticas
- las mujeres ricas
- las ministras nuevas
- unas clases interesantes
- las casas azules
Når adjektivene beskriver nasjonalitet, legg til en 'a' til hunkjønnsformen:
| Entall | Flertall |
| español-española | españoles-españolas |
| inglés-inglesa | ingleses-inglesas |
| francés-francesa | franceses-francesas |
Enkelte adjektiver bøyes ikke i kjønn: iraní, iraquí, belga, estadounidense, canadiense
Resten følger reglene om kjønn:
| Entall | Flertall |
| italiano-italiana | italianos-italianas |
| checo-checa | checos-checas |
| noruego-noruega | noruegos-noruegas |
| eslovaco-eslovaca | eslovacos-eslovacas |
EIENDOMSARTIKLER
I spansk samsvarsbøyes eiendomsartikler med substantivet de står til. Alle eiendomsartikler bøyes i tall. De i første og andre person bøyes også i kjønn.
| Personlig pronomen | Eiendomsartikler entall | Eiendomsartikler flertall |
| Yo | mi | mis |
| Tú | tu | tus |
| Él, ella, usted | su | sus |
| Nosotros / Nosotras | nuestro, nuestra | nuestros, nuestras |
| Vosotros / Vosotras | vuestro, vuestra | vuestros, vuestras |
| Ellos, ellas | ustedes, su | sus |
Eksempler:
- mi hermano, mi hermana, mis hermanos, mis hermanas
- tu amigo checo, tu amiga checa, tus amigos checos, tus amigas checas
- nuestro piso, nuestra casa, nuestros profesores, nuestras profesoras
- vuestro hotel, vuestra ciudad, vuestros pasaportes, vuestras maletas
- su pueblo, su ciudad, sus libros, sus casas
NOTE: ‘su’ / ‘sus’ kan referere til: él, ella, usted, ellos, ellas o ustedes
(For mer informasjon om eiendomspronomen, se kapitlet om pronomen lenger ned).
ADVERB
Mange adverber formes direkte fra adjektiver Legg til ‘-mente’ til hunkjønnsformen av adjektivet.
rápida – rápidamente, precisa – precisamente, segura – seguramente
Hvis adjektivet ikke har noen hunkjønnsform, legg til `-mente’ ttil den uforanderlige entallsformen:
- fácil – fácilmente
- total – totalmente
- simple – simplemente
- real – realmente
KOMPARATIV OG SUPERLATIV
KOMPARATIV
- For å sammenligne to ting som er ulike i noe, brukes mer/mindre enn.
- Madrid es más grande que Salamanca. – Salamanca es menos grande que Madrid.
- La ciudad es más ruidosa que el campo. – El campo es menos ruidoso que la ciudad.
- Nosotros trabajamos más que vosotros. – Vosotros trabajáis menos que nosotros.
- Mi hermano tiene más dinero que yo. – Yo tengo menos dinero que mi hermano.
- For å si at to ting er like, brukes:
Med adjektiver og adverb: ‘igual de ... que’, o ‘tan ... como’
- Paco es igual de alto que Juan.
- Paco es tan alto como Juan.
Med verb: ‘igual ... que’, and ‘tanto ... como’
- Mi hija se llama igual que mi madre.
- Mi hijo come tanto como su padre.
SUPERLATIV
‘más’ og ‘menos’ brukes også for å fremheven en ting eller person i forhold til noe annet:
- Pepe es el alumno más inteligente de la clase.
- El Monte Everest es la montaña más alta del mundo.
For å uttrykke et høyt nivå, uten sammenligning med andre, brukes ‘muy + adjetivo’ o ‘-ísimo / -ísima / -ísimos / -ísimas’
- muy guapo – guapísimo
- muy grande – grandísimo
- muy alta – altísima
- muy delgados – delgadísimos
- muy caras – carísimas
Bueno, malo, grande, pequeño, bien y mal er uregelmessige:
- más bueno / más bien = mejor
- más malo / más mal = peor
- más grande = mayor
- más pequeño = menor
TALL
| 0 | cero | 11 | once | 30 | treinta | 81 | ochenta y uno |
| 1 | uno | 12 | doce | 31 | treinta y uno | 90 | noventa |
| 2 | dos | 13 | trece | 40 | cuarenta | 91 | noventa y uno |
| 3 | tres | 14 | catorce | 41 | cuarenta y uno | 100 | cien |
| 4 | cuatro | 15 | quince | 50 | cincuenta | 101 | ciento uno |
| 5 | cinco | 16 | dieciséis | 51 | cincuenta y uno | 1.000 | mil |
| 6 | seis | 17 | diecisiete | 60 | sesenta | 1.001 | mil uno |
| 7 | siete | 18 | dieciocho | 61 | sesenta y uno | 2.000 | dos mil |
| 8 | ocho | 19 | diecinueve | 70 | setenta | 1.000.000 | un millón |
| 9 | nueve | 20 | veinte | 71 | setenta y uno | ||
| 10 | diez | 21 | veintiuno | 80 | ochenta |
Ordet hundre brukes bare for tallet (for eksempel ‘Cien euros’). I andre tilfeller brukes ciento: ciento uno, ciento dos, etc.
Bruk bare ‘y’ i titallene fra tretti og oppover: treinta y uno, cuarenta y uno, cincuenta y uno, sesenta y uno, setenta y uno, ochenta y uno, noventa y uno.
Tall har ikke kjønn. Unntak: hundre-tallene::
- 200 doscientos hombres – doscientas mujeres
- 300 trescientos – trescientas
- 400 cuatrocientos – cuatrocientas
- 500 quinientos – quinientas
- 600 seiscientos – seiscientas
- 700 setecientos – setecientas
- 800 ochocientos – ochocientas
- 900 novecientos – novecientas
De ti ordenstallene:
| 1º | primero | primera | primeros | primeras |
| 2ª | segundo | segunda | segundos | segundas |
| 3ª | tercero | tercera | terceros | terceras |
| 4º | cuarto | cuarta | cuartos | cuartas |
| 5º | quinto | quinta | quintos | quintas |
| 6º | sexto | sexta | sextos | sextas |
| 7¬∫ | séptimo | séptima | séptimos | séptimas |
| 8º | octavo | octava | octavos | octavas |
| 9º | noveno | novena | novenos | novenas |
| 10¬∫ | décimo | décima | décimos | décimas |
Siden ordenstall 11 sjelden brukes, bruker man kardinaltallet.
- ‘Carlos V’ se lee Carlos Quinto.
- ‘Alfonso XIII’ se lee Alfonso Trece.
Datoer
Datoer uttrykkes også i kardinaltall.
‘¿Qué día es hoy?’
‘Tres de abril.’
For å referere til en bestemt dato, brukes ‘el’, og så måneden og året med preposisjonen ‘de’.
‘Yo nací el 3 de marzo de 1968.’
Artikkelen ‘el’ brukes også for ukedagene: ‘El viernes voy al oculista.’
Timer
Spør alltid om tiden i entall: ‘¿Qué hora es?’ Men svar i flertall: ‘Son las dos.’ Except for one o'clock: ‘Es la una.’
For å spørre når noe skjer, si: ‘¿A qué hora......?’ Og svar: ‘A la / las.....’
Klokkeslett:
- 1.00 – Es la una / Es la una en punto
- 1.05 – Es la una y cinco
- 2.10 – Son las dos y diez
- 3.15 – Son las tres y cuarto
- 4.20 – Son las cuatro y veinte
- 5.25 – Son las cinco y veinticinco
- 6.30 – Son las seis y media
- 7.35 – Son las ocho menos veinticinco
- 8.40 – Son las nueve menos veinte
- 9.45 – Son las diez menos cuarto
- 10.50 – Son las once menos diez
- 11.55 – Son las doce menos cinco
- 12.00 – Son las doce / Son las doce en punto
Para indicar el momento del día usamos la preposición ‘de’:
- Las tres de la mañana (3:00)
- Las cinco de la tarde (17:00)
- Las diez y media de la noche (22:30)
For tiden på dagen brukes preposisjonen ‘por’ :
- Por la mañana
- Por la tarde
- Por la noche
PRONOMEN
PERSONLIGE PRONOMEN
| Entall | Flertall |
| yo | nosotros / nosotras |
| tú | vosotros / vosotras |
| él, ella, usted | ellos, ellas, ustedes |
Den uformelle måten å tiltale noen på er ‘tú’ i entall, og ‘vosotros’ (hankjønn) eller ‘vosotras’ (hunkjønn) i flertall.
De formelle, høflige formene er ‘usted’ i entall, og ‘ustedes’ i flertall. Disse to formene skrives vanligvis som Vd. og Vds., og brukes med verbet i tredje person. Subjektpronomnene brukes vanligvis ikke, siden verbendelsene viser hvilken grammatisk person det er snakk om.
‘¿Dónde vives?’ – ‘Vivo en Avilés y trabajo en Gijón.’
Subjektpronomnene brukes derimot for å kontrastere informasjon, meninger osv, for å unngå tvetydigheter:
- ¿Cómo os llamáis? – Yo me llamo Raquel y ella se llama Elena.
- ¿Qué estudiáis? – Yo estudio Medicina y él estudia farmacia.
PERSONLIGE PRONOMEN ETTER EN PREPOSISJON
Første og andre person i entall endres. Resten endres ikke. Etter preposisjonene (a, para, de, por etc.) brukes ‘mí’ and ‘tí’.
| Subjektpronomen | yo, tú |
|---|---|
| Pronomen etter preposisjon | mí, tí |
Eksempler:
- Esta carta es para tí.
- El jefe habla muy bien de tí.
Men:
- Esta carta es para él / ella / Vd.
- El jefe habla muy bien de nosotros nosotras / vosotros / vosotras /ellos / ellas / Vds.<<
Når preposisjonen ‘con’ brukes, brukes spesielle former: conmigo y contigo.
Eksempel:
- ¿Quieres ir conmigo? - Sí, quiero ir contigo.
PERSONLIGE PRONOMEN: DIREKTE OG INDIREKTE OBJEKTER
Formene for første og andre person er de samme for direkte and indirekte objekter; bare tredje person endres.
| Subject | Indirekte | Direkte |
| yo | me | me |
| tú | te | te |
| él | le | lo |
| ella | le | la |
| usted | le | lo |
| nosotros / as | nos | nos |
| vosotros / as | os | os |
| ellos | les | los |
| ellas | les | las |
| ustedes | les | los |
Eksempler på direkte objekt:
- ¿Quién es Alberto? – No sé. No lo conozco.
- ¿Quién es María? – No sé. No la conozco.
- ¿Quiénes son Alberto y María? – No sé. No los conozco.
- ¿Dónde están mis libros? – No los encuentro.
- ¿Dónde están mis gafas? – No las encuentro.
Eksempler på indirekte objekt:
- ¿Me das un beso?
- Claudio nos ha enviado una carta.
- Os doy mi número de teléfono.
- Les enviaré un email mañana.
Posisjonen til direkte and indirekte objekter
- Etter infinitiven (eller foran verbene ‘poder’,
‘querer’ fulgt av infinitiven)
- No puedo hacerlo. – No lo puedo hacer.
- El jefe quiere verte. – El jefe te quiere ver.
- Etter gerundium (eller før verbet ‘estar’ fulgt av gerundium:
* Estoy pensándolo. Lo estoy pensando.
- Foran et bøyd verb, men etter negasjonen:
* Las veré mañana. – No las veré mañana. * Te quiero. – No te quiero.
- Foran et hjelpeverb i sammensatte tider:
* ¿Dónde están mis libros? – Los he puesto sobre la mesa. * ¿Has escrito a Tomás? – Sí, le he enviado un email ayer.
- Etter et verb i imperativ:
* ¬°Házlo ahora! * ¬°Contéstame!
- Mellom negasjonen og verbet i den negative formen av imperativ:
* ¬°No lo hagas ahora! * ¬°No me contestes!
Når det er et indirekte pronomen og et direkte pronomen i en setning, kommer det indirekte pronomenet alltid first I dette tilfellet endres ‘le’ or ‘les’ til ‘se’.
Eksempler:
- ¿Te gusta este libro? Te lo regalo.
- ¿Le gusta a Vd. este libro? Se lo regalo.
- Este jersey es muy bonito. Me lo ha regalado mi mujer.
- ¿Has dado el libro a Jaime? – Sí, se lo he dado.
- Nos lo dirán mañana.
REFLEKSIVE PRONOMEN
Noen verb brukes med refleksive pronomen. Disse verbene legger -se til infinitiven, for eksempel: llamarse, levantarse, sentarse, ducharse Refleksive pronomen har samme posisjon i setningen som objektpronomen (se over).
| Subjekt | Refleksive pronomen |
| yo | me |
| tú | te |
| el, ella, Vd. | se |
| nosotros as<< | nos |
| vosotros as<< | os |
| ellos, ellas, Vds. | se |
Eksempler:
- Me llamo Pepe.
- ¿Cómo te llamas?
- ¿Cómo se llama tu amigo?
- ¿Dónde podemos sentarnos?
- ¿Dónde nos podemos sentar?
- ¿Tu hermana no se ha levantado todavía?
- ¬°Siéntate!
- ¬°Siéntese Vd.!
- ¬°No te vayas!
- María y Pepe van a casarse en mayo.
- María y Pepe se van a casar en mayo.
EIENDOMSPRONOMEN ==
Når det er åpenbart hva vi mener og ikke vil gjenta substantivet, kan vi bruke eiendomspronomnet. Eiendomspronomnet samsvarsbøyes i kjønn og tall med substantivet de står for..
| (el) mío | (la) mía | (los) míos | (las) mías |
| (el) tuyo | (la) tuya | (los) tuyos | (las) tuyas |
| (el) suyo | (la) suya | (los) suyos | (las) suyas |
| (el) nuestro | (la) nuestra | (los) nuestros | (las) nuestras |
| (el) vuestro | (la) vuestra | (los) vuestros | (las) vuestras |
Eksempler:
- ¿De quién es esta casa? – Es mía.
- Mi padre tiene más dinero que el tuyo.
- ¿Es vuestro este dinero? – Sí, es nuestro.
- ¿Estas cosas son vuestras? – No, no son nuestras. Son suyas.
Siden ‘suyo’ etc. kan være tvetydig, kan man bruke: de él, de ella, de Vd., de ellos, de ellas, de Vds.
Eksempler:
- ¿Estas cosas son vuestras? – No, no son nuestras. Son de ellos.
- ¿Estos zapatos son tuyos? – No, son de él.
Disse formene kan også brukes etter et substantiv. De kalles 'sterke eiendomspronomen'.
Eksempler:
- un amigo mío
- la profesora nuestra
- unas amigas suyas
- cuatro alumnos suyos
DEMONSTRATIVER
Demonstrative adjektiver samsvarsbøyes i kjønn og tall med substantivet. De viser om noe er nært eller fjernt.
Nært:
| Hankjønn | este, estos |
|---|---|
| Hunkjønn | esta, estas |
Fjernt:
| Hankjønn | ese, esos |
|---|---|
| Hunkjønn | esa, esas |
Videre:
| hankjønn | aquel, aquellos |
|---|---|
| Hunkjønn | aquella, aquellas |
Eksempler:
- Este tren va a Madrid.
- Estos libros son míos.
- Esta habitación es muy bonita.
- Estas gafas son mías.
- Ese hombre se llama Paco.
- Esa puerta no abre bien.
Demonstrative pronomen har samme form, men kan ha en aksent.
Eksempler:
- ¿Qué color prefieres? ¿Éste o ése?
- ¿Te gustan estas flores, o prefieres aquéllas?
Det er også tre ubøyelige demonstrative pronomen og ‘neutral’
- verken hankjønn eller hunkjønn: ‘esto’ er ekvivalent med ‘esta cosa’,
‘eso’ er ekvivalent med ‘esa cosa’, ‘aquello’ er ekvivalent med ‘aquella cosa’.
Eksempler:
- ¿Qué es esto? Esto es un teléfono.
- No me gusta eso.
- Eso es imposible.
- Aquello es una iglesia.
Ser y Estar
Disse to verbene er verbet ‘å være’ på norsk, ‘to be’ på engelsk, ‘√™tre’ på fransk, ‘sein’ på tysk, ‘a fi’ på rumensk.
De bøyes slik i presens indikkativ:
| SER | ESTAR | |
| yo | soy | estoy |
| tú | eres | estás |
| él | es | está |
| ella | es | está |
| Vd. | es | está |
| nosotros | somos | estamos |
| vosotros | sois | estáis |
| ellos | son | están |
| ellas | son | están |
| Vds. | son | están |
verbet ‘ser’ viser til noe permanent: identitet, yrke, nasjonalitet, et varig karaktertrekk.
Eksempler:
- Identidad: Yo soy Beatriz. Esta es mi amiga Elena.
- Procedencia: ¿Sois ingleses o irlandeses? - Somos americanos.
- Profesión: Mis hermanos son ingenieros.
- Características: Mi marido es ciego.
- Material: Esta mesa es de madera.
- Forma: Es rectangular.
- Color: Es negra.
- Marca: Es un Ford.
- Fechas, horas: Son las cinco.
verbet ‘estar’ viser til en situasjon eller tilstadn som ikke er varig.
Situasjon (Eksempler):
- ¿Dónde está el jefe? – Está tomando un café en el bar.
- Estamos aquí de vacaciones.
- La farmacia está muy cerca.
- ¿Dónde están mis llaves?
Tilstand (Eksempler):
- Estoy muy cansada.
- María siempre está de buen humor.
- Shh, está dormido.
- Luis es el que está sentado a la derecha.
Spørresetninger
Spørsmål kan stilles med en spesiell ja/nei-struktur. I muntlig språk er den stigende intonasjonen tydelig. I skrift setter vi spørsmålstegn i begynnelsen av setningen ¿ ...?
Eksempler:
- ¿Vienes?
- ¿Vamos a la playa mañana?
Noen ganger bytter subjektet og verbet plass:
- ¿Ha llegado el jefe? ¿El jefe ha llegado?
Los interrogativos se escriben con acento, y van al principio de la pregunta:
| dónde | hvor |
|---|---|
| cuándo | når |
| cómo | hvordan |
| por qué | hvorfor |
| qué | hva |
| cuál | hvilken |
| cuáles (flertall) | hvilken |
| quién | hvem |
| quienes (flertall) | hvem |
| cuánto (hankjønn) | hvor mye |
| cuánta (hunkjønn) | hvor mye |
| cuántos (hankjønn flertall) | hvor mange |
| cuantas (hunkjønn flertall) | hvor mange |
VERB
Verb klassifiseres i tre ulike bøyningsmønstre etter endelsene:
1: Verb som ender på ‘-ar’bvv6666666666666666666666666666666666666. Eksempler: estudiar, hablar, jugar, trabajar, cantar
2: Verb som ender på ‘-er’. Eksempler: aprender, comer, leer, correr, ver
3: Verb som ender på ‘-ir’. Eksempler: vivir, decidir, escribir, salir, pedir
For å bøye et verb endrer man infinitivsendelsen (‘-ar’, ‘-er’, ‘-ir’) til riktig tid og person. I spansk er det ikke alltid nødvendig å bruke subjektpronomen. Det er sterke og svake verb, men med veldig få unntak. Endelsene er alltid de samme. Verbene med refleksiv form får pronomenet ‘-se’ til infinitiven.
Eksempel: ducharse, peinarse, moverse, vestirse
PRESENS INDIKATIV
SVAKE VERB -AR
| Yo | +o | hablo, trabajo, estudio |
| Tú | +as | hablas, trabajas, estudias |
| El, Ella, usted | +a | habla, trabaja, estudia |
| Nosotros/as | +amos | hablamos, trabajamos, estudiamos |
| Vosotros/as | +áis | habláis, trabajáis, estudiáis |
| Ellos/as, Ustedes | +an | hablan, trabajan, estudian |
SVAKE VERB -ER
| Yo | +o | aprendo, como, leo |
| Tú | +es | aprendes, comes, lees |
| El, Ella, usted | +e | aprende, come, lee |
| Nosotros/as | +emos | aprendemos, comemos, leemos |
| Vosotros/as | +éis | aprendéis, coméis, leéis |
| Ellos/as, Ustedes | +en | aprenden, comen, leen |
SVAKE VERB -IR
| Yo | +o | aprendo, como, leo |
| Tú | +es | aprendes, comes, lees |
| El, Ella, usted | +e | aprende, come, lee |
| Nosotros/as | +imos | aprendemos, comemos, leemos |
| Vosotros/as | +ís | aprendéis, coméis, leéis |
| Ellos/as, Ustedes | +en | aprenden, comen, leen |
Hovedtrykket på ordet faller alltid på roten hvor yo, tú, él--ella, ellos--ellas, brukes og på slutten når --nosotras, ellos-ellas brukes.
STERKE VERB
- Verb med vokalendring: quiero, puedo, juego....
Mange verb har vokalbytte eller får lagt til en vokal i alle former bortsett fra ‘nosotros’ og ‘vosotros’. Disse verbene kan tilhøre hvilken som helst bøyningsklasse og får bøyningsklassens normale endelser..
‘e’ fra stammen på ordet endres til ‘ie’.
Eksempler:
| Querer | quiero – quieres – quiere – queremos – queréis – quieren |
|---|---|
| Perder | pierdo – pierdes – pierde – perdemos – perdéis – pierden |
| Entender | entiendo – entiendes – entiende – entendemos – entendéis – entienden |
Andre vanlige verb som følger denne modellen: tener (men ‘yo tengo’), sentar, cerrar, pensar, empezar, comenzar, sentir, preferir, venir (buto ‘yo vengo’)
‘o’ fra stammen endres til ‘ue’.
Eksempler:
| Poder | puedo – puedes – puede – podemos – podéis – pueden |
|---|---|
| Dormir | duermo – duermes – duerme – dormimos – dormís – duermen |
| Encontrar | encuentro – encuentras – encuentra – encontramos – encontráis – encuentran |
Andre vanlige verb som følger denne modellen: volar – recordar – costar – morir – doler
Verbet ‘jugar’ følger også dette mønsteret. ‘u’ endres til ‘ue’: Jugar: juego – juegas – juega – jugamos – jugáis – juegan
- Verb med vokalendring:
- Det er rundt 30 verb som ender på ‘...ir’ hvor vokalen ‘e’ fra stammen endres til
‘i’ når den har en aksent. Eksempler:
| Pedir | pido – pides – pide – pedimos – pedís – piden |
|---|
Andre vanlige verb som følger dette mønsteret: decir (første person ‘digo’), servir, medir, vestir, repetir, reír, impedir, seguir, conseguir, sonreír
- Uregelrett første person. En gruppe meget vanlige verb har uregelrette former bare i første person. Resten følger regelen. Eksempler:
SABER: yo sé – tú sabes – él, ella, usted sabe – nosotros, nosotras sabemos – vosotros, vosotras sabéis – ellos, ellas, ustedes saben
HACER: yo hago – tú haces – él, ella, usted hace – nosotros, nosotras hacemos – vosotros, vosotras hacéis – ellos, ellas, ustedes hacen
Andre viktige verb med uregelrett første person::
| Caer | caigo, caes ... |
|---|---|
| Dar | doy, das ... |
| Decir | digo, dices ... |
| Estar | estoy, estás ... |
| Poner | pongo, pones ... |
| Salir | salgo, sales ... |
| Tener | tengo, tienes ... |
| Traer | traigo, traes ... |
| Valer | valgo, vales ... |
| Venir | vengo, vienes ... |
Alle verb med endelsen ‘-ecer’, ‘-ocer’, ‘-ucir’ har også en uregelrett første person, de ender på ‘-zco’.
| Agradecer | agradezco, agradeces ... |
|---|---|
| Conducir | conduzco, conduces ... |
| Conocer | conozco, conoces ... |
| Introducir | introduzco, introduces ... |
| Parecer | parezco, pareces ... |
| Traducir | traduzco, traduces ... |
Når et verb har denne uregelrettheten, har det tilsvarende sammensatte verbet den samme::
- Aparecer – aparezco
- Atraer – atraigo
- Componer – compongo
- Desaparecer – desaparezco
- Deshacer – deshago
- Distraer – distraigo
- Rehacer – rehago
- Suponer – supongo
- Første person uregelrett og andre endringer: Tener, venir, decir, oír, estar.
Over så vi at andre verb også har en uregelrett første person, og andre endringer::
| Decir | digo – dices – dice – decimos – decís – dicen |
|---|---|
| Tener | tengo – tienes – tiene – tenemos – tenéis – tienen |
| Venir | vengo – vienes – viene – venimos – venís – vienen |
Dette er også tilfellet med::
| Oír | oigo – oyes – oye – oímos – oís – oyen |
|---|---|
| Estar | estoy – estás – está – estamos – estáis – están |
- Hel uregelrette verb: ir, ser, haber.
| Ir | yo voy – tú vas – él, ella, usted va nosotros, nosotras vamos – vosotros, vosotras vais – ellos, ellas, ustedes van |
|---|
| Ser | yo soy – tú eres – él, ella, usted es nosotros, nosotras somos – vosotros, vosotras sois – ellos, ellas, ustedes son |
|---|
| Haber | yo he – tú has – él, ella, usted ha nosotros, nosotras hemos – vosotros, vosotras habéis – ellos, ellas, ustedes han |
|---|
‘Haber’ har også den upersonlige varianten ‘hay’ (som engelsk ‘there is’, ‘there are’ eller fransk ‘il y a’). Hjelpeverbet brukes til å forme det sammensatte verbet.
Å BRUKE PRESENS INDIKATIE
Vi bruker presens indikativ når vi snakker om nåtiden, og også når vi snakker om framtida hvis informasjonen presenteres som sikker.
- Vivimos en Toledo pero trabajamos en Madrid.
- El próximo martes no vengo a clase. Voy a Barcelona.
- La semana que viene marchamos de vacaciones.
SAMMENSATT PRESENS (ESTAR + GERUND)
For handlinger som skjer mens vi snakker bruker vi også presensformen av ‘estar’ + gerundium. Gerundium dannes med endelsen ‘-ando’ (verb på ‘-ar’) eller ‘-iendo’ (verb på ‘-er’, ‘-ir’).
Eksempler:
- Espera un momento. Estoy hablando por teléfono.
- ¿Qué haces? – Nada, estoy escuchando música.
PLUSKVAMPERFEKTUM
Dette dannes med presens av hjelpeverbet ‘haber’ og partisippen av hovedverbet. Presens av ‘haber’:
yo he – tú has – él, ella, usted ha
nosotros, nosotras hemos – vosotros, vosotras habéis – ellos, ellas, ustedes han
Pasrtsippen dannes med endelsen ‘-ado’ (verb på ‘-ar’) eller ‘-ido’ (verb på ‘-er’, ‘-ir’)
Eksempler:
- cantar – cantado
- comer – comido
- estar – estado
- tener – tenido
- salir - salido
Noen verb har uregelrette partisipper:
- ser – sido
- abrir – abierto
- decir – dicho
- hacer – hecho
- escribir – escrito
- poner – puesto
- ver – visto
- romper – roto
- volver – vuelto
Vi bruker pluskvamperfektum for handlinger som ble fullført i fortiden og som har en sammenheng med nåtiden.
Eksempler:
- Hola, Pepe. ¿Dónde has estado?
- ¿Habéis terminado?
- ¿Qué han hecho Pepe y María hoy?
- ¿Has estado alguna vez en España?
- Nunca he visitado Madrid.
- ¿Has pagado la cuenta?
NOTE: I enkelte områder av SPania, for eksempel i Madrid, brukes pluskvamperfektum for å beskrive enhver handling som ble fullført i fortiden:
- ¿Cuándo han llegado? – Han llegado ayer.
- ¿Has terminado tus estudios? – Sí, los he terminado el año pasado.
I andre deler av Spania og mange Latinamerikanske land brukes pluskvamperfektum veldig lite. Der brukes heller They use the past indefinite instead.
PAST INDEFINITE
De regelrette endelsene er:
| Verbos en -ar | Verbos en -er | Verbos en -ir | |
| hablar | comer | vivir | |
| Yo | hablé | comí | viví |
| Tú | hablaste | comiste | viviste |
| Él, ella, usted | habló | comió | vivió |
| Nosotros / as | hablamos | comimos | vivimos |
| Vosotros / as | hablasteis | comisteis | vivisteis |
| Ellos/as ustedes | hablaron | comieron | vivieron |
Enkelte verb på ‘-ir’, som pedir eller sentir, endrer ‘-e-’ til ‘-i-’ i tredje person entall og flertall. Verb på ‘-ir’, som dormir, endrer ‘-o-’ til ‘-u-’ i tredje person entall og flertall.
| pedir | sentir | dormir |
| pedí | sentí | dormí |
| pediste | sentiste | dormiste |
| pidió | sintió | durmió |
| pedimos | sentimos | dormimos |
| pedisteis | sentisteis | dormisteis |
| pidieron | sintieron | durmieron |
Verbene ‘ser’ og ‘ir’ er uregelrette i fortid og har sammen form: : fui, fuiste, fue, fuimos, fuisteis, fueron
Otros verbos tienen raíz irregular en Pretérito Indefinido:
| Estar | estuve, estuviste, estuvo, estuvimos, estuvisteis, estuvieron |
|---|---|
| Tener | tuve, tuviste, tuvo, tuvimos, tuvisteis, tuvieron |
| Poder | pude, pudiste, pudo, pudimos, pudisteis, pudieron |
| Poner | puse, pusiste, puso, pusimos, pusisteis, pusieron |
| Saber | supe, supiste, supo, supimos, supisteis, supieron |
| Querer | quise, quisiste, quiso, quisimos, quisisteis, quisieron |
| Hacer | hice, hiciste, hizo, hicimos, hicisteis, hicieron |
| Venir | vine, viniste, vino, vinimos, vinisteis, vinieron |
| Decir | dije, dijiste, dijo, dijimos, dijisteis, dijeron |
Vi bruker past indefinite for å referere til hendelser som fant sted til en gitt tid i fortiden.
- ¿Qué hiciste el domingo? – Fui al parque.
- ¿Has hablado con el jefe? – Sí, hablé con él ayer.
- ¿Cuándo descubrió Colón América? – Hizo su primer viaje en 1492.
PRETERITUM
| Verb på -ar | Verb på -er | Verb på -ir | |
| yo | estudiaba | comía | vivía |
| tú | estudiabas | comías | vivías |
| el, ella, usted | estudiaba | comía | vivía |
| nosotros / as | estudiábamos | comíamos | vivíamos |
| vosotros / as | estudiabais | comíais | vivíais |
| ellos, ellas, ustedes | estudiaban | comían | vivían |
Det er tre uregelrette verb:
| ser | ver | ir | |
| Yo | era | veía | iba |
| Tú | eras | veía | iba |
| El, ella, usted | era | veía | iba |
| Nosotros / as | éramos | veíamos | íbamos |
| Vosotros / as | erais | veíais | ibais |
| Ellos, ellas, ustedes | eran | veían | iban |
Preteritum kan beskrive en handling eller handling som fant sted mens en annen handling eller hendelse fant sted, eller beskrive fortidens vaner og skikker.
Eksempel:
- ¿Qué hiciste el sábado? - Nada. Llovía, mi novio trabajaba, ponían una
película muy buena en la tele, así que me quedé toda la tarde en casa.<<
- Cuando yo era joven me gustaba mucho jugar al fútbol.
FUTURUM
Futurumsendelsene legges til infinitiven og bruker de samme tre bøyningsmønstrene:
| Persona | Terminación | estar | ser | ir | |
| Yo | -é | estaré | seré | iré | |
| Tú | -ás | estarás | serás | irás | |
| Él, ella, usted | -á | estará | será | irá | |
| Nosotros / as | -emos | estaremos | seremos | iremos | |
| Vosotros / as | -éis | estaréis | seréis | iréis | |
| Ellos/as ustedes | -á | estarán | serán | irán |
Noen verb har en uregelrett stamme, men beholder samme endelser.
| querer | querré, querrás, querrá, querremos, querréis, querrán |
|---|---|
| decir | diré, dirás etc. |
| hacer | haré, harás etc. |
| haber | habré, habrás etc. |
| saber | sabré, sabrás etc. |
| poder | podré, podrás etc. |
| poner | pondré, pondrás etc. |
| salir | saldré, saldrás etc. |
| tener | tendré, tendrás etc. |
| venir | vendré, vendrás etc. |
Å snakke om framtida
For å snakke om framtidige hendelser og handlinger, setter vi verbet i futurum, men det er andre måter også::
| Futurum | ‘En enero iré a Roma’ |
|---|---|
| Presens av ‘ir’ + a + infinitiv | ‘En enero voy a ir a Roma’ |
| Presens indikativ | ‘En enero voy a Roma’ |
- Vi bruker futurum for å referere objektivt til en fremtidig handling, uten å ta i betraktning tiden vi snakker om::
- Mañana lloverá y bajarán las temperaturas.
- Lo haré si puedo.
- ¿Cuántos años tendrá? – No tengo ni idea.
- Hvis du snakker om en plan, et prosjekt eller noe uunngåelig, bruk ir+ infinitiv:
inifitive:
- El próximo domingo voy a ir a Madrid.
- Va a llover por la tarde.
- Vi brukes presens for en beslutning som har blitt tatt eller er i ferd med å bli tatt nå::
- Esta semana lo llamo.
- ¿Vienes a clase mañana?
KONDISJONALIS
SOm med futurum legges endelsene i kondisjonalis til infinitiven. Endelsene er de samme i alle verb.
| Person | Endelse | estar | ser | ir |
| Yo | -ía | estaría | sería | iría |
| Tú | -ías | estarías | serías | irías |
| Él, ella, usted | -ía | estaría | sería | iría |
| Nosotros / as | -íamos | estaríamos | seríamos | iríamos |
| Vosotros / as | -íais | estaríais | seríais | iríais |
| Ellos as ustedes<< | -ían | estarían | serían | irían |
Uregelretthetene er de samme som i futurum: podría etc, tendría etc, querría etc.
Vi bruker kondisjonalis for å referere til planer eller ideer vi vil ha gjennomført::
- Podríamos ir a la montaña este fin de semana.
- ¿Te gustaría venir conmigo?
Kondisjonalis kan også brukes av høflighet::
- ¿Podrías venir un momento a mi despacho, por favor?
- ¿Podría usted ayudarme?
- ¿Te importaría hacerme un favor?
- ¿Les importaría (a ustedes) cerrar la puerta, por favor?
Vi kan også bruke kondisjonalis i setninger med 'hvis':
- Estudiaría más si tuviera más tiempo.
- Compraríamos un ordenador nuevo si pudiéramos.
- ¿Qué harías si te tocase la lotería?
Å UTTRYKKE TVANG OG NØDVENDIGHET
>>TENER QUE<< + Infinitiv
Vi bruker tener que + infinitiv for å uttrykke en plikt eller gi ordrer::
- Primero tienes que encender el ordenador y luego tienes que abrir el programa.
- Mañana tengo que pagar la factura del teléfono.
>>HAY QUE<< + Infinitiv
Vi bruker den upersonlige ‘hay que’ for å uttrykke en plikt eller at noe må gjøres uten å si hvem som må gjøre det. Det er synonymt med ‘es necesario’:
- Primero hay que encender el ordenador y luego hay que abrir el programa.
- Lo primero que hay que hacer es enviarles un email.
PASSIV
Passiv brukes først og fremst i formelle skriftlige tekster og i media. For eksempel:
- El ministro y su mujer fueron detenidos por la policía. Su mujer fue puesta en libertad.
Ofte brukers passive istedenfor den normale akttive når det viser interesse i hvem som gjorde noe. Passiv dannes med ‘se’ + tredje person entall eller flertall. Eksempel:
- Este coche fue fabricado en Eslovaquia. – Este coche se fabricó en Eslovaquia.
- La factura será pagada mañana. – La factura se pagará mañana.
- La casa no ha sido vendida todavía. – La casa no se ha vendido todavía.
- Estos ordenadores son fabricados en China. – Estos ordenadores se fabrican en China.
PRESENS KONJUNKTIV
For å danne presens konjuntiv, reverser vokalkjennetegn i hver verb gruppe.
Infinitiv ‘-ar’: Presens konjunktiv -e
Infinitiv ‘-er/ -ir’: Presens konjunktiv -a
| HABLAR | COMER | VIVIR |
| hable | coma | viva |
| hables | comas | vivas |
| hable | coma | viva |
| hablemos | comamos | vivamos |
| habléis | comáis | viváis |
| hablen | coman | vivan |
Verb med ureglretthetene ‘e’ > ‘ie’ og ‘o’ > ‘ue’ i presens indikativ har samme uregelretthet i presens konjunktiv.
| verb | INDIKATIV | KONJUNKTIV |
| querer | quiero | quiera, quieras, quiera, queramos, queráis, quieran |
| poder | puedo | pueda, puedas, pueda, podamos, podáis, puedan |
Verb med en uregelrett første person i presens indikativ dannes med samme uregelretthet i presens konjunktiv. Eksempler:
Første person Indikativ: hago, tengo, salgo, conozco, pido
Konjunktiv:
| haga | tenga | salga | conozca | pida |
| hagas | tengas | salgas | conozcas | pidas |
| haga | tenga | salga | conozca | pida |
| hagamos | tengamos | salgamos | conozcamos | pidamos |
| hagáis | tengáis | salgáis | conozcáis | pidáis |
| hagan | tengan | salgan | conozcan | pidan |
Verb på ‘...e..-ir’ (‘sentir’) endrer også ‘e’ til ‘i’ i første og andre person flertall. Verbene ‘...o...-ir’ (‘dormir’) endrer ‘-o-’ til ‘-u-’.
- sentir – sintamos – sintáis
- dormir – durmamos – durmáis
Noen verb har sine egne uregelrettheter:
| saber | sepa, sepas, sepa, sepamos, sepáis, sepan |
|---|---|
| ir | vaya, vayas, vaya, vayamos, vayáis, vayan |
| haber | haya, hayas, haya, hayamos, hayáis, hayan |
| ver | vea, veas, vea, veamos, veáis, vean |
| ser | sea, seas, sea, seamos, seáis, sean |
| estar | esté, estés, esté, estemos, estéis, estén |
IMPERATIV
Bekreftende imperativ
Bekreftende imparativ har spesielle former bare i andre person entall (tú) og andre person flertall (vosotros/as)
Du: imperativ er det samme som tredje person entall i presens indikativ.
- Pasa, por favor.
- Mira esto.
Det finnes åtte Unntak:
| poner | pon |
|---|---|
| ser | sé |
| decir | di |
| ir | ve |
| hacer | haz |
| salir | sal |
| tener | ten |
| venir | ven |
Vosotros / vosotras: For å få imperativ, endre ‘-r’ fra infinitiv til ‘-d’. Eksempler: mirar – mirad; salir – salid. Ingen unntak.
- Pasad, por favor.
- Venid aquí. Mirad esto.
For å referere til usted, ustedes o nosotros/ as, bruker vi formene for presens konjunktiv.
- Pase, por favor.
- Vengan ustedes aquí.
- Mire usted esto. Hablemos con él.
I alle former for bekreftende imperativ, er pronomnene bak og festet til verbet.
- Tráiganla mañana, por favor.
- Déjalo ahí encima.
Med mer enn ett pronomen, bruk først indirekte objekt og deretter det direkte.
- Tráemelo, por favor.
- Cómprenselo. Es muy bueno.
Negativ imperativ
Bruk presens konjunktiv i alle personer..
- No lleguéis tarde.
- No fume, ni beba alcohol.
Pronomnene plasseres foran verbet. Husk at når det ikke er et direkte eller indirekte objekt, blir ‘le’ eller ‘les’ til ‘se’.
- No lo hagas así.
- No se lo digan todavía.
PRETERITUM KONJUNKTIV
For å bøye preteritum konjunktiv, fjern endelsen -ron for tredje person flertall av ethvert sterkt eller svakt verb for å få roten, og legg så til passende ending. Det er to mulige bøyninger, en med -ra og en med -se:
Verbet HABLAR – Preteritum (tredje person flertall): ‘hablaron’ Vi fjerner endelsen ‘-ron’ og legger til endelsene:
-ra, -ras, -ra, -ramos, -rais, -ran
o
-se, -ses, -se, -semos, -seis, -sen
NOTE: I nosotros-formen i begge bøyningsmønstre, legges en aksent til den siste stavelsen av stammen..
Eksempler med regelrette verb:
| Verb på ‘-ar’ | Verb på ‘-er’ | Verb på ‘-ir’ | |
| Første person entall | hablara / hablase | comiera / comiese | viviera / viviese |
| Andre person entall | hablaras / hablases | comieras / comieses | vivieras / vivieses |
| Tredje person entall | hablara / hablase | comiera / comiese | viviera / viviese |
| Første person flertall | habláramos / hablásemos | comiéramos / comiésemos | viviéramos / viviésemos |
| Andre person flertall | hablarais / hablaseis | comierais / comieseis | vivierais / vivieseis |
| Tredje person flertall | hablaran / hablasen | comieran / comiesen | vivieran / viviesen |
Eksempler med uregelrette verb:
| Første person entall | hiciera/ hiciese | tuviera / tuviese | fuera / fuese |
| Andre person entall | hicieras/ hicieses | tuvieras / tuvieses | fueras / fueses |
| Tredje person entall | hiciera/ hiciese | tuviera / tuviese | fuera / fuese |
| Første person flertall | hiciéramos / hiciésemos | tuviéramos / tuviésemos | fuéramos / fuésemos |
| Andre person flertall | hicierais / hicieseis | tuvierais / tuvieseis | fuerais / fueseis |
| Tredje person flertall | hicieran / hiciesen | tuvieran / tuviesen | fueran / fuesen |
Preteritums konjunktiv brukes som presens konjunktiv, men i fortid. Den har tre viktige bruksområder:
- Uttrykke subjektivitet i fortiden etter de samme verbene og de samme upersonlige uttrykkene eller konjunksjonene som presens konjunktiv. For åbruke preteritum konjunktiv, må verbet verbet i hoveddelen eller setningens hoveddel være i enkel fortid, konjunktiv eller preteritum:
- Quería que lo hicieras.
- Fue una lástima que no pudiera venir.
- Yo no lo haría aunque me pagases mucho dinero.
- Høflige former:
- Quisiera dos libros, por favor.
- Quisiéramos cenar, por favor.
- Vilkårssetninger med ‘si’ og med konjunksjonen ‘como si’:
- Si tuviera dinero, iría contigo.
- Nos miraron como si fuésemos locos.