Grammar bank

ENKEL PRESENS

IMPERATIV

Det er lett å gi ordre eller instruksjoner på engelsk, fordi det er bare en måte å tiltale folk på - YOU. Det har ingen betydning om du snakker til en person eller flere enn en person. Det har ingen betydning om du snakker til en ung person, en gammel person, en venn eller en person du ikke kjenner. For bekreftende imperativ, bruk kun infinitiv (uten ‘to’).

Eksempler:

• Sit down.
• Come here.
• Listen everybody.
• Tell me your name.
• Open the window.
• Help me!

Hvis du ønsker å være mer høflig, kan du si ‘please’, eller bruke en annen sammensetning som ‘Will you sit, please?’ eller ‘Could you open the window, please?’ eller ‘Would you mind sitting down, please?’. For negativ imperativ, bruk kun DON’T før infinitiv (uten ‘to’).

Eksempler:

• Don’t sit down.
• Don’t open the window.
• Don’t do that.
• Don’t worry!

TO DO OG TO MAKE

Generelt sett, betyr TO MAKE å skape noe, og TO DO betyr å utføre noe, men noen ganger må man bare lære uttrykket. Her er noen vanlige eksempler:

MAKE

• make a phone call
• make an appointment
• make arrangements
• make a photocopy
• make a cup of tea or coffee
• make a change
• make a mistake
• make a noise
• make a promise
• make a plan
• make money

DO

• do a job
• do the washing
• do the washing up
• do the dishes
• do the shopping
• do a favour
• do an exercise
• do the housework
• do a course
• do a lot of sport
• do justice

PRESENS PERFEKTUM

Perfektum beskriver en situasjon i nåtid. Det kan ikke bli brukt til å refere til noe som har blitt utført på et spesielt tidspunkt i fortiden.

For eksempel setningen I have finished the report er korrekt.

Dette betyr simpelten at rapporten er ferdig. Det er ingen indikasjon på når jeg ferdigstilte den.

Setningen I have finished the report yesterday er IKKE korrekt fordi ‘yesterday’ refererer til et konkret tidspunkt i fortiden, så vi må bruke den : I finished the report yesterday.

I WOULD LIKE, I'D LIKE, etc.

‘I WOULD LIKE’ (eller ‘I’D LIKE’) er den betingede formen av verbet ‘to like’. Vær forsiktig med å ikke blande den sammen med enkel form.

For eksempel:

• Would you like fish? – Jeg spør om du vil ha fisk nå.
• Do you like fish? – Jeg spør om du liker fisk på et generelt grunnlag.

TO HAVE

NÅTID

Bekreftende:

• I, you, we, they have or 've
• he, she, it has or 's

Negativ:

• I, you, we, they have not or haven’t
• he, she, it has not or hasn’t

Spørrende:

• Have I, you, we, they?
• Has he, she, it?

FORTID

Bekreftende:

• I, you, we, they had or 'd
• he, she, it had or 'd

Negativ:

• I, you, we, they had not or hadn’t
• he, she, it had not or hadn’t

Spørrende:

• Had I, you, we, they?
• Had he, she, it?

HAVE er brukt på 3 forskjellige måter:

1. som et hjelpeverb i perfektum og pluskvamperfektum
2. for å indikere eieform
3. for å referere til andre handlinger som ikke er eksakt eieform, for eksempel:

THERE IS and THERE ARE

THERE IS (entall) og THERE ARE (flertall)

BEKREFTENDE

THERE IS, og også den korte formen THERE’S

THERE ARE har ingen skrevet kort form.

Eksempel:

• There’s a tree in the garden.
• There are two trees in the garden.

OBS: I en liste, blir bruken av entall eller flertall bestemt av første element.

Eksempel:

• There’s a book, a pen and a telephone on the table.
• There are two books, a pen and a telephone on the table.

NEGATIV

Entall: THERE IS NOT eller THERE ISN’T

Flertall: THERE ARE NOT eller THERE AREN’T

Eksempel:

• There isn’t any bread on the table.
• There aren’t any rooms free.

OBS: Istedet for NOT + ANY kan man også bruke det bekreftende med NO.

Eksempel:

• There’s no bread on the table.
• There are no rooms free.

SPØRRENDE

Entall: IS THERE ..?

Flertall: ARE THERE ..?

Eksempel:

• Is there any bread on the table?
• Are there any rooms free?

Tall

Notes:

• one hundred, one thousand, one million kan også bli uttrykket som a hundred, a thousand, a million.
• hundred, thousand, million er uforanderlige, for eksempel ‘two hundred euros’, ‘three thousand cars’, ‘six million inhabitants’. De tar bare flertalls‘s’ når det er substantiv; for eksempel ‘hundreds of people’, ‘thousands of cars’, ‘millions of euros’.
• ZERO kan bli uttrykket som NOUGHT. For eksempel: 0.05 kan bli uttrykket som ‘zero point zero five’ eller‘nought point nought five’.
• i telefonnumre er tallene uttrykket hver for seg og bokstaven O er brukt istedet for zero: for eksempel 349609 er three four nine six oh nine.
• i fotballresultater er NIL brukt istedet for ZERO, for eksempel 4-0 four nil.
• i tennis blir LOVE brukt istedet for NULL: 6-0 six love.
• ORDENS tall: forkortelser: first – 1st, second – 2nd, third – 3rd, og andre ‘th’, for eksempel fifteenth – 15th, ninety-sixth – 96th.

• ORDENS tall er også brukt for brøk andre enn ‘half’ og ‘quarter’, for eksempel ‘two thirds’, ‘three fifths’, og for datoer, for eksempel 1st January - ‘the first of January’ eller January 1st

  • ‘January the first’.
• Årene inntil året 2000 blir uttrykket som to separate tall, for eksempel 1492 – fourteen ninety two, 1941 – nineteen forty-one. 1600, 1700 osv. er uttrykket som sixteen hundred, nineteen hundred osv., men året 2000 er uttrykket som ‘two thousand’ og 2001, 2002 osv. som ‘two thousand and one, two thousand and two’ osv.

TID

I den engelsk-talende verden bruker de fleste mennesker ikke 24-timers klokker, og foretrekker å bruke a.m. og p.m. Man kan fortelle tiden på enten 'digital' eller 'tradisjonell' måte:

SPØRSMÅLSORD

I en setning hvor WHO eller WHAT eller WHICH er subjektet til verbet, er setningen strukturelt bekreftende og derfor er ikke hjelpverb påkrevd.

• He lives here.
• She lives here.
• John lives here.
• Who lives here?

Strukturelt er alle disse setningene bekreftende, men ‘Who lives here?’ er et spørsmål fordi WHO i seg selv er et spørsmålsord.

Sammenlign:

• Who did you see? (‘you’ er subjektet)
• Who saw you? (‘who’ er subjektet)

SKULLE

SHOULD og det negative SHOULDN’T er uforanderlig og er brukt for å indikere moralsk forpliktelse, råd, eller sterke anbefalinger. Det er mindre kategorisk enn MUST. Husk på å ikke uttale bokstaven ‘L’.

ENKEL PRESENS

Enkel presens er brukt for: Permanente tilstander, gjentatte handlinger, daglige rutiner, generelle sannheter, tidstabeller (tog, fly etc.) og programmer.

Eksempler:

• He works in a bank.
• I go swimming every Friday.
• Mary usually gets up at 8 o’clock.
• The sun rises in the east.
• What time does the flight leave?
• We arrive in London next Friday and leave on Sunday.

SAMMENSATT PRESENS

Sammensatt presens er brukt for: Handlinger som tar sted nå, handlinger og intensjoner som allerede er planlagte i fremtiden, og med ‘always’ for å indikere irritasjon når noe inntreffer for ofte.

Eksempler:

• He’s working in Scotland at the moment.
• I’m going swimming tomorrow.
• What time are you leaving tomorrow morning?
• You’re always complaining.

AKTIV og PASSIV

Aktiv er hvor subjektet utfører handlingen.

Eksempel:

• The judge sent him to prison.

‘the judge’ er subjektet og ‘him’ direkte objektet.

Passiv er hvor handlingen blir utført mot subjektet.

Eksempel:

• He was sent to prison.

‘he’ er subjektet og mottageren for handlingen.

Passiv på engelsk har følgenede struktur:

Subjekt - korrekt form av ‘TO BE’ - perfektum partisipp - (agent)

Hvis det er nødvendig eller fornuftig, kan agenten bli nevnt ved bruk av ‘by’.

Eksempel:

• He was sent to prison by the judge.

Et INDIREKTE OBJEKT kan bli subjektet.

Eksempel:

• Somebody gave me a book. – I was given a book.

I dette tilfellet, er ‘me’ indirekte objekt og blir subjekt. Direkte objekt ‘a book’, blir ikke subjektet her.

PRETERITUM OG PERFEKTUM

Man bruker preteritum når man snakker om en enkeltstående eller repeterende hendelse i fotiden. Man kan bruke perfektum når man snakker om nåtid eller et resultat av hendelser i fortiden.

For eksempel: ‘He has come’ betyr simpelten ‘He is here’. Det er umulig å si ‘He has come yesterday’ fordi ‘yesterday’ refererer til fortiden. Så man må si ‘He came yesterday’.

RELATIV PRONOMENER

WHO, WHICH, THAT og WHAT kan bli brukt som relativpronomener.

WHO er brukt bare om personer. WHICH er brukt kun om ting. THAT kan bli brukt både om personer og ting.

WHO, WHICH og THAT kan utgå når de er Objectet av en relativ setningsledd.

Eksempler:

• That’s the book (which/that) I read last summer.
• I spoke to a man (who/whom/that) I knew.

OBS: Objektformen ‘WHOM’ er ikke mye brukt i moderne engelsk.

WHAT betyr ‘the thing which’, ‘that thing which’ eller ‘the things which’ etc.

WHOSE erstatter eiendoms adjektiver.

Eksempel:

• He’s a composer whose music is famous everywhere.

USED TO

Formen USED TO beskriver noe som er utført gjentatte ganger i fortiden, som ikke skjer lenger, eller en tidligere tilstand som ikke eksisterer nå.

Bekreftende: used to

Eksempel:

• Slovenia used to be part of Yugoslavia.

Negativ: didn’t use to

Eksempel:

• Poland didn’t use to be part of the EU.

Spørrende: did .. use to ..?

Eksempel:

• What did people use to do before TV was invented?

OBS: Ikke bland USED TO med BE USED TO (være vant til) eller GET USED TO (bli vant til), og ikke bland det med verbet TO USE (å bruke eller gjøre nytte av).

INDIREKTE TALE

Direkte tale er de eksakte ord som noen brukte når de snakket. I direkte tale bruker man anførselstegn (“ “).

Eksempel:

• Jack said “I’m English”.

Rapportert eller indirekte tale blir brukt når man meddeler noe noen har sagt. Her brukes ikke anførselstegn. Det er alltid korrekt å bruke konjunksjonen THAT etter verbet ‘say’, ‘tell’, osv., men hvis setningen ikke er lang eller komplisert kan det utgå.

Eksempel:

• Jack said (that) he was English.

OBS: Etter verbet ‘tell’ må man bruke et indirekte objekt. Hvis du ønsker å bruke et indirekte objekt etter ‘say’ må du bruke ‘to’.

Eksempler:

• Jack said (that) he was English.
• Jack said to me (that) he was English.
• Jack told me (that) he was English.

Ordrekkefølgen i rapportert eller indirekte tale er det samme som i direkte, men det er ofte nødvendig å forandre verbets form og verbets tid, pronomen, eiendomspronomen, og tidsuttrykk i setningen.

Eksempler:

• Direct: Jack said: “I’m going to Italy with my boss next week.”
• Indirect: Jack said (that) he was going to Italy with his boss the following week.
• Direct: Mary said to me: “I saw your sister yesterday.”
• Indirect: Mary told me (that) she had seen my sister the day before.

Hvis Indirekte Tale er brukt til å rapportere et direkte spørsmål, er resultatet en konstatering, ikke et spørsmål, så spørrende ord rekkefølge og hjelpeverbene DO, DOES, DID blir ikke brukt. Hvis det direkte spørsmålet ikke begynner med et spørsmålsord som WHO, WHERE, WHAT, WHEN osv., begynner indirekte spørsmål med IF or WHETHER.

Eksempler:

• Direct: They asked me: “What’s your name?”
• Indirect: They asked me what my name was.
• Direct: She said: “Do you understand?”
• Indirect: She asked me if (whether) I understood.
• Direct: “Where do you want to go?” he asked.
• Indirect: He asked me where I wanted to go.

ARTIKLER

Det finnes ikke kjønn i engelsk (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) så artiklene er alltid de samme.

De ubestemte artikler er: ‘A’, foran en konsonant, for eksempel ‘a book’ og ‘AN’ foran en vokal, for eksempel ‘an apple’ eller ‘an old book’.

Den bestemte artikkel er ‘THE’. Den er også den samme for entall og flertall.

Bruk ‘A’ eller ‘AN’ første gangen du snakker om noe.

Eksempel:

• I saw a man with a dog.

Bruk ‘THE’ hvis man snakker om det samme igjen.

Eksempel:

• The man was blind but the dog wasn’t.

Bruk ‘THE’ hvis det kun er ett eksempel på noe.

Eksempel:

• The moon goes round the Earth.
• The River Thames goes through London.

Bruk ‘THE’ med superlative adjektiver.

Eksempel:

• The River Danube is the longest river in Europe.

IKKE BRUK ‘THE’ hvis man snakker om noe generelt.

Eksempel:

• Do you like fish?
• Do they use assistive technology?
• Trees are green.

Bruk ‘THE’ hvis man snakker om noe konkret/spesielt.

Eksempel:

• Do you like the fish in this restaurant?
• Do they use the assistive technology that we installed?
• The trees in my garden are beautiful.

Perfektum kondisjonalis

Perfektum kondisjonalis er dannet med WOULD HAVE’ eller ‘WOULDN’T HAVE’ og , og beskriver en uvirkelig eller tenkt sitasjon i fortiden.

Eksempel:

• I would have accepted the job.
• I wouldn’t have done that.

I den samme setningen som inneholder ‘WOULD HAVE’, kan du bruke ‘IF’ og et verb i pluskvamperfektum.

Eksempler:

• I would have accepted the job IF THEY HAD OFFERED IT TO ME.
• IF THEY HAD OFFERED ME THE JOB, I would have accepted it.

KOMPARATIVE og SUPERLATIVE FORMER av adjektiver

1. Korte adjektiver: +ER (Komparativ) eller +EST (Superlativ)

Eksempel:

• SMALL - SMALLER - SMALLEST

Hvis det korte adjektivet ender på ‘E’: +R eller +ST

Eksempel:

• NICE - NICER - NICEST

Hvis det korte adjektivet har en kort vokal, blir den siste konsonanten fordoblet.

Eksempel:

• HOT - HOTTER - HOTTEST

1. Korte adjektiver som ender på ‘Y’: ‘Y’ forandrer seg til ‘I’, + ER eller

+EST

Eksempel:

• HAPPY - HAPPIER - HAPPIEST

1. Lange adjektiver: MORE + adjektiv eller MOST + adjektiv

Eksempel:

• POPULAR - MORE POPULAR - MOST POPULAR

1. Uregelmessig: GOOD - BETTER - BEST; BAD - WORSE - WORST